19 januar 2016

Mat

Mat (maːt) substantiv maskulin entall/singular 

1. det man spiser, føde, kost handle og lage mat mat og drikke. 
2. innhold som metter, næring Det er lite mat i hvitt brød.

Nå er vi inne i tredje uke etter nyttårsforsettene og jeg må faktisk skryte litt og si at jeg har klart å gå ned flere hundre gram, kanskje tusen! Det skulle bare mangle når man for 3. år på rad forsøker å komme seg ned til idealvekten sin ved hjelp av et par apper og duppeditter som for øvrig i tillegg til å kartlegge vekten din, måler blodtrykket, teller inntak av kalorier, skrittene dine og til og med gir deg en oversikt over søvnmønsteret ditt. Ikke nok med det, den forteller deg til og med været!

Bildet er lånt fra Whitings-nettsiden
MAT OG HELSE. Jeg vet, det er så utrolig kjedelig å snakke om slanking og å komme seg i bedre form og slikt, men selv jeg ønsker å forlenge det livet jeg har fått og da må man jo tenke på helsa. Det er ikke lenge siden jeg bikka nærmere 50 enn 40 og da ble dette ennå mer aktuelt.

Jeg har hatt denne whitings-dupeditten noen år nå. Den har nesten blitt en del av meg! Litt skummelt å si, men jeg syns det er fascinerende å se hvordan jeg sover for eksempel. Det kan forklare mye når jeg ser hvor mye/lite dyp søvn jeg har hatt i løpet av natten (dvs. hvor mange ganger kattene har vekt meg i løpet av natten...). Og det er fint å se grafen går sakte nedover på vektkurven, selv etter at jeg innimellom sprekker på lørdag når gutta gumler i seg lørdagsgodt. Selv jeg klarer ikke å stå imot alltid og ender opp med å spise godteri jeg også. Det er ikke så lurt i følge appen min.

Jeg er på ingen måte fanatisk når det gjelder mat og kalorier, men jeg har sett at det funker å telle de. Eller rettere sagt, la appen telle de for deg, og jeg har sett at det også fungerer strålende når jeg trener litt i tillegg. Da "får jeg lov" til å dytte i meg litt mer mat uten å gå utover "kalori-budsjettet" mitt. Men det gjelder å ikke velge feil mat da. Det med å veie mat høres kanskje utrolig kjedelig og upraktisk ut, men når man har logget inn vekta av de matvarene man ofte spiser, så går det av seg selv etterhvert. Og jeg veier ikke alt, men har tippekonkurranse og "Fru Æ-re såååå nøye-a" overtaler meg rett som det er.

Uten å høres formandende ut, så er det lurt å tenke over at dersom man velger å ta et glass vin eller spise 20g potetgull (som bare er å erte seg selv for det dreier seg om ca. 7-10 potetgullflak og alle vet at det ikke er nok!), så må man spise superkalorifattig mat resten av dagen, eller trene litt først for at det hele går opp i kabalen. Jaja, man må jo kose seg litt og da. Spiser man sundt og usundt om hverandre så er det ikke noen krise. Vi vet jo det.

Jeg kaster meg så over temaet:
MAT OG BARN. Som mange andre foreldre lurer jeg på hvorfor det er så himla vanskelig å få barna til å spise sundt. Jeg så at det nå har kommet ut en bok som forklarer barn alt om foreldre (også hvorfor de tvinger deg til å spise grønnsaker). Den må jeg lese kjenner jeg. Uansett:

Barn har 7000 flere smaksløker enn oss voksne (Hentet fra følgende nettsted)

Det forklarer kanskje en del. Jeg lager ikke skummel mat, men ting smaker jo annerledes for oss voksne enn det det gjør for barn. Jeg lager ofte mat fra bunnen, men det er fordi jeg har vokst opp med det. Når jeg gjør det så forsøker jeg å lure inn en løk eller litt spinat eller no' uten å fortelle barna om det. Har du gjort det samme kanskje? Tenkte jeg det ikke!!

Jeg fortalte heller ikke barna i dag at kebabkjøttet de gomlet i seg var vegetariansk, altså lagd av soyaprotein. Vet ikke om det er å lure i de noe egentlig for det er jo ikke akkurat grønnsaker, men jeg syns det er lettere fordøyelig å spise soyaprotein fremfor kjøtt noen ganger. Når jeg innimellom lager chili con carne har jeg også brukt soyaprotein som man finner sammen med de andre taco-produktene og da blir man ikke så tung i kroppen liksom. Anbefales!

FancySchmansy matpakke. Den gangen mor gadd å gjøre
det lille ekstra (merk det hjemmelagde, eltefrie brødet)
Det har vært en slags farsott over landet det å lage fancy matpakker til barna. Det går liksom ikke an å lage to skiver grovt brød med brunost lenger som man fortærer sammen med skolemelken og/eller skolefrukten. Man må lage både wraps og pasta&kyllingsalat og ha en ekstra boks med fruktsalat og en yoghurt til. Mine barn vil ikke ha wraps etc. De vil heller ha brød, men det går an å fresche det opp med utseende og variere selvsagt. Jeg ble også tatt av den bølgen for et par år siden, men det var en blanding av at jeg var lei av å lage de samme skivene hver gang. Jeg er da en kreativ person må vite! Jeg hæler ikke å ha like ting å spise hver dag selv, så jeg bare måtte gjøre de litt annerledes. Men så strekker ikke tiden inn bestandig å stå å ordne dette hver morgen. Jeg ser på søvnmønsteret mitt at det er lurt å sove litt mer og da går det utover matpakkene, gitt. *sukk*

"Jeg har napp", sa guttungen
nesten før han kastet snøret uti
HVOR KOMMER MATEN FRA. Det er et annet interessant tema. Jeg syns det er viktig å fortelle barna hvor maten faktisk kommer fra. Ja, de hamburgerne vi spiser er faktisk lagd av en ku, eller okse. Et høyst levende dyr som er foret opp bare for at du og jeg skal kose oss med en burger eller ha taco-fredag. Det er også viktig å lære de at gulrøttene gror i jorden. De av dere som kjenner meg vet jo at jeg drømmer (og drømmer) om et flott drivhus som jeg han kose meg og plante grønnsaker og flotte planter i. Det å la barna (og meg selv også) se hvordan planten vokser og lager mat som vi kan spise er helt fantastisk. Og bare jeg og brunsneglene blir enige om en slags fredsavtale, så kan dette her bli helt supert. Da slipper vi å tenke på de sprøytemidler som maten blir utsatt for og den smaker også bedre (selvprøvd på våre melkekartong-gulrøtter). I fjor sommer fikk vi også smakt egenfisket makrell. Det var noe helt annet å spise den makrellen sammenlignet med den jeg som oftest kjøper i frysedisken.

Vi hopper kjekt over til: MATALLERGI - ELLER ER DET BARE NOE JEG IKKE LIKER. Jeg må innrømme at jeg ikke er allergisk for noe som helst av mat. Jeg har jo nå til og med spist østers for ikke så lenge siden og overlevd. Men det er en ting jeg ikke får ned og det er paprika. Jeg skulle ønske jeg likte det, men bare det har ligget en paprika oppå osteskiven, så får jeg helt gysninger. Det smaker IKKE godt, men den ser så fargerik og innbydende ut. Jeg må ha ekstremt gode smaksløker eller noe. Jeg lærte om det da jeg så på Newton sist helg. Noen er utstyrt med store og flere smaksløker enn andre så vi smaker definitivt ikke likt. Noen er også opptatt av teksturen på maten, som jeg med østersen for eksempel. Noen syns fisk har rar tekstur og andre liker ikke det "trådete" kjøttet i kylling og kalkun.

En annen ting jeg tenker på når det gjelder mat er den derre "Best før" datoen. Det er faktisk folk som smaker på et matprodukt hver dag i lang tid for å fastsette når produktet ikke lenger smaker godt. Det er kanskje fremdeles ok å spise maten, men til slutt smaker det harskt eller vondt at det anbefales å spise det før "den og den"- datoen.  Tenk å ha en sånn jobb da? Det er utrolig fascinerende å tenke på at det er mennesker som har smakt på og avgjort dette for deg før matproduktet kom på bordet ditt. De har kanskje smakt på dette leeeenge etter at det ikke smakte noe særlig lenger. Tøft gjort, spør du meg.

MATPROGRAMMER PÅ TV. Jeg elsker å se matprogrammer på TV. Det er ikke uten grunn at vi kalte opp vår første katt etter Gordon Ramsay. Både det å få tips til hvordan man lager god mat på en enkel måte og det å se folk konkurrere og bli stemt ut en etter en er gøy. Mat opptar folk. Det er helt sikkert og visst. Mat og oppussing...og jeg er jo opptatt av begge deler.

MÅLTIDER. Når man sitter sammen og spiser frokost, lunsj eller middag sammen får man ofte de gode minnene. Dinner for two, hva er mer romantisk enn det? Rundt middagsbordet deler man opplevelser og tanker samtidig som man nyter maten. Når guttene gafler i seg maten jeg har laget, ingenting er bedre enn det. Jeg ser forbi at de ikke tar like mange grønnsaker som jeg skulle ha ønsket, bare de spiser godt. Det er viktig å ha et normalt forhold til mat. Ok, du får Oboy til frokost i dag, men hva gjør vel det når jeg vet at de løper og leker på skolen etterpå og har grovt brød i matboksen med skinke og gulost oppå. Det går også an å spise godteri på andre dager enn lørdag. Det er helt sant!

Til neste gang, spis og vær glad!