1. (utellelig) Egenskapen å være vennlig.
2. (tellelig) Vennlig handling eller tjeneste.
Det er av en eller annen grunn fort gjort å glemme å være vennlige med hverandre. Det er vanskelig selvsagt å ha fokus på det. Vi ser ofte ikke lenger enn det nesa rekker, med mindre man er som Dalai Lama eller slik Mor Theresa var. Det er ikke så rart da - egentlig. Vi går jo rundt i egen kropp og har egne tanker og uten en oppvekker innimellom fra omverdenen, blir man nødvendigvis ganske egosentrisk.
 |
| Add caption |
Vi har vært i en spesiell tid nå helt siden Norge AS ble lukket. Kanskje har vi i løpet av denne tiden fått mulighet til å savne folk litt. Savnet har gjort at man kanskje har blitt mykere i kantene, mer vennlig, mer åpen? Jeg tror ikke vi mennesker er skapt for å være i isolasjon og uten stimuli fra andre. Heldigvis har vi tekniske hjelpemidler som gjør at man jo kan se hverandre på en skjerm, sende og motta meldinger, og Snap (for de som skjønner hvordan man bruker snap). Om man drister seg ut på tur så er det lettere å smile til de man møter idet man går forbi - med en meters avstand. Og varmer...det gjør det!
I dag opplevde jeg ikke bare vennlighet, men en service som var hakket hvassere enn jeg noen gang har opplevd. Jeg var på vei hjem i bilen og hadde tenkt å fylle bensin, for jeg hadde sett at prisene i dag ikke
var skyhøye som de har vært tidligere i uken. Så, jeg svinger inn på Shell i Skiveien og sier til arvingen at, "Jeg svinger inn her og fyller litt bensin nå som det er billig" (Prisen var 13,89 pr. liter). Idet jeg parkerer kommer Shell-damen løpende ut som om livet sto på spill, spurte hva jeg skulle tanke og rev av bensinpumpehåndtaket..."Yess, jeg rakk det!", sa hun. Jeg sto der som et stort spørsmålstegn. Hun fortsatte videre "Jeg så akkurat at prisen skulle endre seg, så jeg bare løp ut for å gi deg best mulig pris". W H A T ? Jeg ble så perpleks. Har aldri opplevd noe slikt før. Jeg sparte over 100 kroner på den vennlige gesten, og det måtte man jo feire med Shell-boller, eller hva?
Man vet ikke hva andre som er rundt deg går igjennom. Det er noe med å være i den andres sko - walk a mile in your shoes. Det hadde kanskje ikke vært så dumt å forsøke å øve seg på å si fra om ting på en vennlig måte. Tenke seg hvordan du selv hadde ønsket å bli snakket til, dersom det er noe som må sies fra om. Si fra, men være vennlig og respektfull overfor den andre. Alle kan ha det vondt og leit til tider. Jeg syns man skal forsøke å gjøre verden rundt seg litt gladere. Hadde det ikke vært fint? Å si en fin ting til de rundt deg, selv om de har vært "kort" mot deg? Det kan tenkes den personen sliter med et eller annet som de ikke har fortalt om også.
Når man innimellom få en sånn vitaminpille som en e-post hvor det står "Supert, veldig godt jobbet, Tone. Du er flink!", akkurat når jeg har følt at ingen har sett meg og ingen setter pris på det jeg gjør. Og få det bekreftet svart på hvitt at de nettopp har sett meg! Sånt betyr så utrolig mye. Når ga du et kompliment til noen sist gang? Kanskje på tide at du sender en vennlig tanke til noen du synes fortjener det?
