Rynker

Rynker er små fordypninger i huden. De er en helt naturlig del av aldringsprosessen. Med årene blir huden tynnere, skjørere og mindre elastisk. Sollys kan skade proteinene kollagen og elastin i huden. Disse proteinene holder huden glatt, fast og elastisk. Rynker er mer vanlig hos røykere enn ikke-røykere. Giftstoffer i røyken forhindrer huden i å lage kollagen.​​​ De er ofte mest synlige i ansiktet, spesielt i pannen, mellom øynene og rundt munnen. De er også vanlige på halsen og hendene.​​

Et tegn på aldring, et resultat av et liv fylt av litt for mye latter og smil, eller kanskje man går rundt og undrer seg for mye over ting?! Uansett årsak, rynkene kommer enten man vil det eller ikke. Som det står over så kan man redusere det dersom man lever et sunt liv uten røyk og for mye soling, men å stanse at man blir eldre, det blir litt vanskeligere.

Selv om vi gjerne vil ha livsvisdommen som kommer med å bli eldre, så vil vi helst ikke ha disse rynkene. Allikevel syns jeg det er noe vakkert med de. Jeg kommer i hvertfall ikke til å strekke de ut eller fylle de inn med botox eller andre fillers. Jeg synes "anti-aging" høres veldig skummelt ut og det er sikkert veldig dyrt og gjør sikkert kjempevondt! Ikke vet man om resultatet blir bra heller, eller om det kommer til å se kunstig eller unaturlig ut på noe vis, og det er vel i grunn også noe som varer midlertidig?! Nei, takke meg til mine smilerynker og panneundringsrynker. Jeg digger dere!

Det å eldes fysisk...Vel, jeg husker at jeg på min 40-års dag fikk mange fine gaver, men det jeg husker best var å få en rynkekrem. Det slo meg at "Oj, jeg er ikke ung lenger!" Det minnet meg på historien om mannen som skulle til politiet for å fornye passet sitt. Han leverte inn skjemaet som man må fylle ut sine vitale mål og beskrive utseende sitt på, hvorpå politidamen sa "Du har vel ikke akkurat brunt hår lenger, har du vel?"

Det sitter litt langt inne å innse at man har fått grått hår, eller har mistet det (!), at man ikke lenger er den 20-åringen man er i hodet sitt lenger. Man ser seg jo i speilet minst to ganger om dagen når man pusser tenner og også antakeligvis grer den grå manken også, men man ser seg selv som man ønsker å se seg selv og da er man kanskje 20 og brunhåret? Ikke vet jeg.

Når jeg skulle kjøpe kosmetikk eller kremer etter å ha rundet 40, så tok det litt tid får jeg forsto at jeg måtte finne en annen krem en den jeg brukte da jeg var 20 og 30 år. Jeg befant meg i en annen kategori. Tror det ikke gikk opp for meg før jeg fikk den "berømte" rynkekremen på bursdagen min. Den kjentes deilig å ta på. Og når jeg en gang i blant har en kveld med "hjemme-spa" (noe jeg sikkert burde gjøre oftere), vel, da føler jeg meg som en ny person dagen etter. Ansiktshuden kjennes glatt som en barnerumpe!

Stalltips: Drikk masse vann, spis omega 3, bruk solfaktor. I et nøtteskall rens, fukt, plei og beskytt - og fortsett med å smile til verden og undre deg over alt livet bringer.

Optimisme

Optimisme (ɔptɪ'mismə) substantiv maskulin entall/singular

Det å se lyst på fremtiden, motsatt av pessimisme En tid preget av optimisme

Sånn er det i hvertfall når jeg forsøker å rydde...

Hvorfor har det seg slik at noen tenker "Dette kommer aldri til å gå bra!", mens andre ikke skjenker det en tanke at ting kan gå galt? Det har jeg lurt på lenge.

Det kan kanskje være fornuftig å ikke ha for høye forventninger i utgangspunktet, for da vil fallet være så utrolig langt dersom resultatet ikke blir bra. Allikevel tror jeg at det å ha en positiv innstilling gjør at man klarer å strekke seg lenger, man klarer å holde motet oppe på en helt annen måte enn om man på forhånd er usikker og tvilende til hva utfallet vil bli.

Om man for eksempel har fått en diagnose på en fryktelig alvorlig sykdom, vil det være lettere om man starter å tenke realistisk (les: pessimistisk) enn om man biter tenna sammen og tenker at "Dette skal jeg komme meg gjennom! Denne sykdommen skal ikke knekke meg, nei!". Hva er verst? Å være litt pessimistisk til å begynne med - og få konstatert at man hadde rett, ev. få det motsatte bevist? ELLER å tenke positivt - og få konstatert at man tok feil, eller få konstatert at man visste at det kom til å gå bra?...ga det mening?! Uansett, ikke lett å svare på det der. Vi er vel bare konstruert forskjellig, gjennom oppvekst, arv og miljø og alt det der...og vi lærer oss å takle oppturer og nederlag i henhold til forutsetningene vi har. Vi må jo nesten det.

Unødvendig å si, men jeg er født optimist. For det meste i hvert fall. Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at det ikke finnes en celle i kroppen min som tenker negative tanker som første reaksjon på noe. Jeg tror først og fremst på at ting kommer til å gå bra, inntil det motsatte er bevist. Og ting går ikke alltid bra. Jeg har snublet meg gjennom mye i mitt 45 år lange liv. Jeg har opplevd nederlag, flauser og fadeser, men selvsagt også mange positive ting. Det at jeg i utgangspunktet tror at ting vil gå bra, selv om de ikke alltid gjør det har fått meg til å innse at ok, jeg trodde det ville gå greit, jeg tok feil. Så slår jeg meg til ro med det og sitter heller igjen med ny lærdom. Jeg kan kjenne litt på den kjipe følelsen, men allikevel lar jeg meg ikke knekke av den.

Når jeg har "livet imot meg" så har jeg faktisk lært meg til å bruke det på en positiv måte. Jeg blir litt småforbannet og tenker at dette skal jeg bruke til noe positivt. Det er en god øvelse å jobbe med. Litt motgang skader ingen. What doesn't kill you makes you stronger, sies det.

Det meste av det som står over skrev jeg for noen uker siden, fikk bare ikke ut finger'n og postet det sånn med en gang, noe manglet...og i dag sånn helt ut av det blå så dukket det to ting opp med litt mer faglig dybde som innlegget til nå var helt blottet for, altså noe mer enn kun sånne kvasi-synse-teorier som jeg hadde tastet ned.

Jeg og eldstemann spilte brettspill i dag. Det er jo ferietid og det regnet, så hva bedre å gjøre enn å dra frem noen brettspill? (For de av dere som ikke vet det, så er jeg en meget ivrig brettspill-spiller (les: nerd - joda, det er helt greit å kalle det det). Det blir nok utdypet mer i et annet blogginnlegg kanskje...

Uansett, vi spilte "Alle tiders spill" - et morsomt og lærerikt spill hvor vi skal plassere hendelser, oppfinnelser etc. på rett tid/årstall. Et av kortene skulle vi finne ut når The Mayo Clinic i Minesota, USA, avsluttet en 30 år langt undersøkelse som viste at optimistiske personer lever lenger enn pessimistiske - og jeg tenkte "Jeg visste det!" Dette skjedde i 1995, så dere får plassert dette i tid også.

Nå var det ikke lenger bare jeg som trodde det, man har nå altså harde fakta å slå i bordet med - bevis m.a.o. Det andre hendelsen i dag var da jeg var på Mudo og trente, så jeg på et oppslag et sitat av Sigmund Freud om optimisme. Jeg husker ikke helt hva det sto akkurat nå, men jeg måtte nikke og smile litt da jeg leste det. Og når man googler optimisme og sitater på internett, så dukker det ene positive og inspirerende sitatet opp etter det andre. Enkelte lever jo for å inspirere andre med brainy-quotes virker det som. Jeg er veldig glad i ord og særlig når meningen kommer frem uten for mange ord (perfekt for kalligrafer å skrive om det er: korte, konsise og meningsfylte sitater - got to love them! Så ta med dere denne på veien...and stay optimistic!

Takk for oppmerksomheten også denne gang. Les gjerne tidligere innlegg jeg har skrevet også. Det er litt av hvert å tenke på som kanskje du også kjenner deg igjen i, og velkommen tilbake neste gang! Jeg er optimistisk nok til å tro at du titter innom bloggen min igjen, så vi ses... :)