Balanse

Balanse En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen, og er dessuten helt avgjørende for teknikken i mange idretter. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, romorientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne.

Ja så har man kommet i den alderen at man må begynne å trene nettopp på balanse. Jo tidligere jo bedre. Forebygging av lårhalsbrudd er igang. Egentlig burde man holde det vedlike hele livet igjennom og ikke ta en slik sjau som jeg må gjøre nå, når skaden alt er et faktum.

Når man er så klønete som meg, og i tillegg har slarkete ankler, slimposer rundt akillesen etc., så er man pinadø nødt til å holde dette ved like og styrke muskulaturen rundt. Jeg har fått opplegget klart nå, for nå er jeg lei av å ha vondt i ankelen min. Mens jeg ble undersøkt i dag dukket det opp et bilde fra veldig lenge siden...

Jeg var på vei til min første arbeidsdag ved Oslo kinematografer, høsten nittenhundredeogåttini. Jeg skulle på opplæring på Gimle Kino og løp avgårde for å rekke bussen. Langsmed Nationaltheatret var asfalten ujevn og "bæng" der lå jeg og tygde asfalt, fikk skrubbsår på håndflaten og kneet noe jeg ikke hadde opplevd siden jeg var barn, mens bussen gled videre unødvendig å nevne, men selvsagt uten meg på. Jeg fikk stavret meg opp og humpet meg på neste buss mens foten min banket og hovnet opp, litt for sent ute på min første dag på jobb, men jeg 

kom meg på jobb, hilste tappert på hun som skulle lære meg opp, fikk plaster på hånda og våt klut på foten, og satt meg bak gitteret (som det var den gang) og lærte med å selge billetter. Det var heldigvis ikke så stor pågang av kinobesøkende den dagen, så mellom forestillingene satt jeg med benet høyt for å dempe hevingen. Det hjalp ikke stort, jeg led meg igjennom dagen og dro på legevakten neste dag og fikk en sånn stiv bandasje som ikke kunne bli våt, husker jeg...som gjorde at jeg måtte stå med beinet i plastpose på utsiden av dusjforhenget i 6 UKER!

Nå sliter jeg med skade etter taekwondotrening...selvsagt. Skikkelig klønete, det var som om jeg tro over i sakte film, uten sjans til å stanse det som kom til å skje. Dette skjedde i august i fjor, så jeg begynner (mildt sagt) å bli litt lei. Nå ser jeg derimot litt håp i sikte. Fikk god hjelp av fysioterapeut som ga meg noen øvelser som jeg har tro på - og jeg må gi det tid.

Og når jeg først nevner det med tid - vil gjerne strekke begrepet over til noe annet som også har med balanse å gjøre. Jeg liker jo å trekke tråder til andre deler av definisjonen av de ordene eller temaene jeg tar opp her i bloggen min, så her kommer det. 

Alt må være i balanse. Naturen, livene våre, tidsbruken vår. Man må ha balanse mellom jobb og fritid, må ikke overdrive ting, verken latskap eller overarbeide, kostholdet må også være i balanse, ikke for mye fet mat, ikke for ensidig mat, ikke for mye trening, ikke for lite trening, ikke for mye tv-titting eller bruk av duppeditter, men litt er ok.  

Jeg har tenkt å benytte sommeren (som vanlig med de beste intensjoner) å komme mentalt ajour - eller med andre ord i balanse. Det har vært en hektisk vår og jeg har følt noen ganger at det har vippet litt i feil retning. Jeg har vært helt ute av balanse nesten både fysisk og mentalt. Det har vært litt slitsomt, men jeg er alltid positivt innstilt og tror med fasthet på at et par uker fri er nettopp det jeg trenger for å komme i balanse igjen. Det er godt å ha slike avbrekk, det vil nok de fleste si seg enig i. 

De kommer når du trenger det mest. Jeg har alltid likt høsten, minnene etter en "ny start" - skolestart, sitter ennå friskt i minne. Kanskje fordi det nettopp følger den avslappende sommerferien hvor man nesten hadde tatt det så med ro at man kribler etter å sette igang med noe igjen. Det samme med nyttår. I januar har man liksom alle DE forsettene etter å ha ligget og fråtset i julemat og julekaker i to uker. Det er da man setter inn alle kluter og melder seg inn i treningsentre, vektklubb.no eller noe liknende. Men det er godt det da, selv om statistikken sier at det kanskje ikke varer lenger enn noen uker eller høyst et par måneder. Noen klarer å holde ut lenger. All innsats er bra, men hvorfor kan men ikke heller porsjonere ut dette å heller holde seg i balanse hele året igjennom? Vel, det har vel noe å gjøre med at vi tross alt er mennesker og ikke supermann/kvinne. Vi klarer det rett og slett ikke, men vi kan forsøke.

Så altså, jeg skal forsøke å komme i balanse både fysisk og mentalt fremover. Så ønsk meg lykke til, samtidig oppfordrer jeg DEG til å gjøre det samme. Nyt sommeren, men tenk også på pensjonisttilværelsen, eventuelt litt nærmere fremtid. Uansett, begynn og tren på balanse allerede i dag. Det skader ikke :)

Jeg skal snart gå og pusse tenner, på ett ben. Et sted må man begynne. Venstre ankel - du har bare å bli bra igjen! 

Sensur

Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterk beskyttelse mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.

Jeg våknet opp en morgen i forrige uke og for en gangs skyld leste jeg Oppegård Avis (gratisavisen vi er så heldige å få i postkassen hver uke), og jeg leste noe som fikk meg til å le høyt. ER DET MULIG!

Det jeg leste gjorde så jeg ble vippet av pinnen, bokstavelig talt. Det som hadde skapt debatt var at elever i 5. klasse på Kolbotn skole skulle opptre med Postgirobyggets sang "En solskinnsdag", men det ble for sterk kost for enkelte foreldre. De hadde ytret ønsket å sensurere sangteksten. Å synge "den peneste av jentene tar av seg sin BH" var visst ikke ok ordbruk for barnas opptreden på skolens sommershow. Rektor bestemte etter henvendelsene at ordet "BH" skulle byttes ut med "solhatt". Hvaaa??!

Å lese dette ble for sterk kost for meg, særlig med tanke på klokken knapt var 07.00, jeg hadde så vidt klart å karre meg ut av senga, sto og gned meg i øynene, klar med brødskiver og smørkniv og skulle lage matpakker til arvingene, mens jeg fikk den briljante ideen med å få med meg "siste nytt" fra kommunen før dagen startet. Jeg hadde aldri trodd at det skulle starte med debatt om undertøy-sensur. Sensur av en kjent og kjær sang i vårt lille land Norge - frihetens og fredens land!

Hvorfor reagerer folk (les: enkelte foreldre) egentlig på dette? Det er da mye verre ting man kunne sunget om. "En solskinnsdag" er en hyggelig sang som oser av sommer og forventninger, litt kribling og nysgjerrighet - og alle kjenner jo teksten så det blir bare rart å endre på den. Å synge om at de drikker alkohol var derimot helt ok. Er det rart det blir krig i verden, sier nå jeg.

Jeg bladde over til neste side og leste alle kommentarene til dette innlegget og jeg forsto at det var overvekt av folk som følte det samme som meg. Man kunne praktisk talt se både hoderisting og himling med øynene i de fleste av kommentarene. Noen kommenterte bare med å si "Ha, ha, ha." At det å si BH skal være sånt tabu-ord er helt ufattelig. Det har seg nå slik at ting som blir sensurert og tabubelagt bare blir ennå mer interessant, gjør det ikke? Å bruke BH er da noe av det mest normale som finnes. Gutter vil alltid være superinteressert i hva som gjemmer seg bak BH-en, faktisk særlig når man har den på. Om alle går rundt med bar overkropp så er det nesten ikke noe spennende mer...eller? Boys will be boys, liksom.

Jeg fikk ikke med meg forestillingen med den sensurerte sangen, men jeg fikk derimot med meg Ylvis-showet på søndagen som var, og da var det INGEN SENSUR WHATSOEVER! Ord som tissemann og  penis og forhud og sex ble sunget av alle lungers kraft og vist frem på skjermen (til glede?) for både store og små. De fleste Kolbotnianere, meg selv inkludert, måtte vel si seg enige i at det var litt av en kontrast.

Mulig at foreldrene til disse uskyldige barna som ikke fikk lov til å synge BH ikke tenkte at det var så stor greie å be rektor om å endre på teksten. Det har blitt en trend å beskytte sine små mot alle slags "farer". Det har til det kjedsommelige blitt nevnt at vi (generasjonen som vokste opp på 70-tallet) ikke hadde verken bilbelter i baksetet, eller syklet med hjelm, og hadde mødre som både røyket og drakk mens de var gravide, men at det ble da folk av oss allikevel.

Jeg husker at det var vanskelig å snakke om BH og pubertet og sex både hjemme og på skolen da jeg vokste opp, og det har jeg tenkt i ettertid at var litt dumt i grunn. Jeg skulle gjerne hatt en mer naturlig åpenhet rundt dette, enn å bli "skånet" for det, selv om det ikke var hensikten. Det var bare ikke naturlig.

Man får beskytte seg selv mot alt...Bruk hjelm!

I våre dager er jeg enig i at enkelte ting burde tones ned og at barn burde skjermes for f.eks. Paradise Hotel eller andre typer show av det kaliberet (og kanskje mot Ylvis-show? Det passer kanskje heller ikke for sarte sjeler, he he). Kropp og sex og slikt er dessverre altfor, ALTFOR tilgjengelig på nett i våre dager. Vi trenger å oppleve litt mer uskyld, en motvekt mot alt vi utsettes for, men allikevel lære våre etterfølgere hva som er normalt og ikke skape tabuer. Vi bør oppleve litt mer av det som skjer i sangen til Postgirobygget...bare se, drømme, men ikke røre. Det er forskjell på å sensurere ting som barn virkelig ikke bør høre, ting de ikke vil forstå pga. alder og modenhet. "Veuve Cliquot" vet barna sikkerhet ikke hva er, så det var innafor å synge det, men BH ble for "skummelt". I rest my case. Livet består av så mye annet man burde være bekymret for.

Jeg har kastet BH-en for i kveld og trer på meg pysjen, eller kanskje jeg skal sove naken?! Det begynner å bli varmt i juninatten...