15 juni 2015

Sensur

Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterk beskyttelse mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.

Jeg våknet opp en morgen i forrige uke og for en gangs skyld leste jeg Oppegård Avis (gratisavisen vi er så heldige å få i postkassen hver uke), og jeg leste noe som fikk meg til å le høyt. ER DET MULIG!

Det jeg leste gjorde så jeg ble vippet av pinnen, bokstavelig talt. Det som hadde skapt debatt var at elever i 5. klasse på Kolbotn skole skulle opptre med Postgirobyggets sang "En solskinnsdag", men det ble for sterk kost for enkelte foreldre. De hadde ytret ønsket å sensurere sangteksten. Å synge "den peneste av jentene tar av seg sin BH" var visst ikke ok ordbruk for barnas opptreden på skolens sommershow. Rektor bestemte etter henvendelsene at ordet "BH" skulle byttes ut med "solhatt". Hvaaa??!

Å lese dette ble for sterk kost for meg, særlig med tanke på klokken knapt var 07.00, jeg hadde så vidt klart å karre meg ut av senga, sto og gned meg i øynene, klar med brødskiver og smørkniv og skulle lage matpakker til arvingene, mens jeg fikk den briljante ideen med å få med meg "siste nytt" fra kommunen før dagen startet. Jeg hadde aldri trodd at det skulle starte med debatt om undertøy-sensur. Sensur av en kjent og kjær sang i vårt lille land Norge - frihetens og fredens land!

Hvorfor reagerer folk (les: enkelte foreldre) egentlig på dette? Det er da mye verre ting man kunne sunget om. "En solskinnsdag" er en hyggelig sang som oser av sommer og forventninger, litt kribling og nysgjerrighet - og alle kjenner jo teksten så det blir bare rart å endre på den. Å synge om at de drikker alkohol var derimot helt ok. Er det rart det blir krig i verden, sier nå jeg.

Jeg bladde over til neste side og leste alle kommentarene til dette innlegget og jeg forsto at det var overvekt av folk som følte det samme som meg. Man kunne praktisk talt se både hoderisting og himling med øynene i de fleste av kommentarene. Noen kommenterte bare med å si "Ha, ha, ha." At det å si BH skal være sånt tabu-ord er helt ufattelig. Det har seg nå slik at ting som blir sensurert og tabubelagt bare blir ennå mer interessant, gjør det ikke? Å bruke BH er da noe av det mest normale som finnes. Gutter vil alltid være superinteressert i hva som gjemmer seg bak BH-en, faktisk særlig når man har den på. Om alle går rundt med bar overkropp så er det nesten ikke noe spennende mer...eller? Boys will be boys, liksom.
Jeg fikk ikke med meg forestillingen med den sensurerte sangen, men jeg fikk derimot med meg Ylvis-showet på søndagen som var, og da var det INGEN SENSUR WHATSOEVER! Ord som tissemann og  penis og forhud og sex ble sunget av alle lungers kraft og vist frem på skjermen (til glede?) for både store og små. De fleste Kolbotnianere, meg selv inkludert, måtte vel si seg enige i at det var litt av en kontrast.

Mulig at foreldrene til disse uskyldige barna som ikke fikk lov til å synge BH ikke tenkte at det var så stor greie å be rektor om å endre på teksten. Det har blitt en trend å beskytte sine små mot alle slags "farer". Det har til det kjedsommelige blitt nevnt at vi (generasjonen som vokste opp på 70-tallet) ikke hadde verken bilbelter i baksetet, eller syklet med hjelm, og hadde mødre som både røyket og drakk mens de var gravide, men at det ble da folk av oss allikevel.

Jeg husker at det var vanskelig å snakke om BH og pubertet og sex både hjemme og på skolen da jeg vokste opp, og det har jeg tenkt i ettertid at var litt dumt i grunn. Jeg skulle gjerne hatt en mer naturlig åpenhet rundt dette, enn å bli "skånet" for det, selv om det ikke var hensikten. Det var bare ikke naturlig.

Man får beskytte seg selv mot alt...Bruk hjelm!
I våre dager er jeg enig i at enkelte ting burde tones ned og at barn burde skjermes for f.eks. Paradise Hotel eller andre typer show av det kaliberet (og kanskje mot Ylvis-show? Det passer kanskje heller ikke for sarte sjeler, he he). Kropp og sex og slikt er dessverre altfor, ALTFOR tilgjengelig på nett i våre dager. Vi trenger å oppleve litt mer uskyld, en motvekt mot alt vi utsettes for, men allikevel lære våre etterfølgere hva som er normalt og ikke skape tabuer. Vi bør oppleve litt mer av det som skjer i sangen til Postgirobygget...bare se, drømme, men ikke røre. Det er forskjell på å sensurere ting som barn virkelig ikke bør høre, ting de ikke vil forstå pga. alder og modenhet. "Veuve Cliquot" vet barna sikkerhet ikke hva er, så det var innafor å synge det, men BH ble for "skummelt". I rest my case. Livet består av så mye annet man burde være bekymret for.

Jeg har kastet BH-en for i kveld og trer på meg pysjen, eller kanskje jeg skal sove naken?! Det begynner å bli varmt i juninatten...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar