Balanse

Balanse En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen, og er dessuten helt avgjørende for teknikken i mange idretter. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, romorientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne.

Ja så har man kommet i den alderen at man må begynne å trene nettopp på balanse. Jo tidligere jo bedre. Forebygging av lårhalsbrudd er igang. Egentlig burde man holde det vedlike hele livet igjennom og ikke ta en slik sjau som jeg må gjøre nå, når skaden alt er et faktum.

Når man er så klønete som meg, og i tillegg har slarkete ankler, slimposer rundt akillesen etc., så er man pinadø nødt til å holde dette ved like og styrke muskulaturen rundt. Jeg har fått opplegget klart nå, for nå er jeg lei av å ha vondt i ankelen min. Mens jeg ble undersøkt i dag dukket det opp et bilde fra veldig lenge siden...

Jeg var på vei til min første arbeidsdag ved Oslo kinematografer, høsten nittenhundredeogåttini. Jeg skulle på opplæring på Gimle Kino og løp avgårde for å rekke bussen. Langsmed Nationaltheatret var asfalten ujevn og "bæng" der lå jeg og tygde asfalt, fikk skrubbsår på håndflaten og kneet noe jeg ikke hadde opplevd siden jeg var barn, mens bussen gled videre unødvendig å nevne, men selvsagt uten meg på. Jeg fikk stavret meg opp og humpet meg på neste buss mens foten min banket og hovnet opp, litt for sent ute på min første dag på jobb, men jeg 

kom meg på jobb, hilste tappert på hun som skulle lære meg opp, fikk plaster på hånda og våt klut på foten, og satt meg bak gitteret (som det var den gang) og lærte med å selge billetter. Det var heldigvis ikke så stor pågang av kinobesøkende den dagen, så mellom forestillingene satt jeg med benet høyt for å dempe hevingen. Det hjalp ikke stort, jeg led meg igjennom dagen og dro på legevakten neste dag og fikk en sånn stiv bandasje som ikke kunne bli våt, husker jeg...som gjorde at jeg måtte stå med beinet i plastpose på utsiden av dusjforhenget i 6 UKER!

Nå sliter jeg med skade etter taekwondotrening...selvsagt. Skikkelig klønete, det var som om jeg tro over i sakte film, uten sjans til å stanse det som kom til å skje. Dette skjedde i august i fjor, så jeg begynner (mildt sagt) å bli litt lei. Nå ser jeg derimot litt håp i sikte. Fikk god hjelp av fysioterapeut som ga meg noen øvelser som jeg har tro på - og jeg må gi det tid.

Og når jeg først nevner det med tid - vil gjerne strekke begrepet over til noe annet som også har med balanse å gjøre. Jeg liker jo å trekke tråder til andre deler av definisjonen av de ordene eller temaene jeg tar opp her i bloggen min, så her kommer det. 

Alt må være i balanse. Naturen, livene våre, tidsbruken vår. Man må ha balanse mellom jobb og fritid, må ikke overdrive ting, verken latskap eller overarbeide, kostholdet må også være i balanse, ikke for mye fet mat, ikke for ensidig mat, ikke for mye trening, ikke for lite trening, ikke for mye tv-titting eller bruk av duppeditter, men litt er ok.  

Jeg har tenkt å benytte sommeren (som vanlig med de beste intensjoner) å komme mentalt ajour - eller med andre ord i balanse. Det har vært en hektisk vår og jeg har følt noen ganger at det har vippet litt i feil retning. Jeg har vært helt ute av balanse nesten både fysisk og mentalt. Det har vært litt slitsomt, men jeg er alltid positivt innstilt og tror med fasthet på at et par uker fri er nettopp det jeg trenger for å komme i balanse igjen. Det er godt å ha slike avbrekk, det vil nok de fleste si seg enig i. 

De kommer når du trenger det mest. Jeg har alltid likt høsten, minnene etter en "ny start" - skolestart, sitter ennå friskt i minne. Kanskje fordi det nettopp følger den avslappende sommerferien hvor man nesten hadde tatt det så med ro at man kribler etter å sette igang med noe igjen. Det samme med nyttår. I januar har man liksom alle DE forsettene etter å ha ligget og fråtset i julemat og julekaker i to uker. Det er da man setter inn alle kluter og melder seg inn i treningsentre, vektklubb.no eller noe liknende. Men det er godt det da, selv om statistikken sier at det kanskje ikke varer lenger enn noen uker eller høyst et par måneder. Noen klarer å holde ut lenger. All innsats er bra, men hvorfor kan men ikke heller porsjonere ut dette å heller holde seg i balanse hele året igjennom? Vel, det har vel noe å gjøre med at vi tross alt er mennesker og ikke supermann/kvinne. Vi klarer det rett og slett ikke, men vi kan forsøke.

Så altså, jeg skal forsøke å komme i balanse både fysisk og mentalt fremover. Så ønsk meg lykke til, samtidig oppfordrer jeg DEG til å gjøre det samme. Nyt sommeren, men tenk også på pensjonisttilværelsen, eventuelt litt nærmere fremtid. Uansett, begynn og tren på balanse allerede i dag. Det skader ikke :)

Jeg skal snart gå og pusse tenner, på ett ben. Et sted må man begynne. Venstre ankel - du har bare å bli bra igjen!