Optimisme

Optimisme (ɔptɪ'mismə) substantiv maskulin entall/singular

Det å se lyst på fremtiden, motsatt av pessimisme En tid preget av optimisme

Sånn er det i hvertfall når jeg forsøker å rydde...

Hvorfor har det seg slik at noen tenker "Dette kommer aldri til å gå bra!", mens andre ikke skjenker det en tanke at ting kan gå galt? Det har jeg lurt på lenge.

Det kan kanskje være fornuftig å ikke ha for høye forventninger i utgangspunktet, for da vil fallet være så utrolig langt dersom resultatet ikke blir bra. Allikevel tror jeg at det å ha en positiv innstilling gjør at man klarer å strekke seg lenger, man klarer å holde motet oppe på en helt annen måte enn om man på forhånd er usikker og tvilende til hva utfallet vil bli.

Om man for eksempel har fått en diagnose på en fryktelig alvorlig sykdom, vil det være lettere om man starter å tenke realistisk (les: pessimistisk) enn om man biter tenna sammen og tenker at "Dette skal jeg komme meg gjennom! Denne sykdommen skal ikke knekke meg, nei!". Hva er verst? Å være litt pessimistisk til å begynne med - og få konstatert at man hadde rett, ev. få det motsatte bevist? ELLER å tenke positivt - og få konstatert at man tok feil, eller få konstatert at man visste at det kom til å gå bra?...ga det mening?! Uansett, ikke lett å svare på det der. Vi er vel bare konstruert forskjellig, gjennom oppvekst, arv og miljø og alt det der...og vi lærer oss å takle oppturer og nederlag i henhold til forutsetningene vi har. Vi må jo nesten det.

Unødvendig å si, men jeg er født optimist. For det meste i hvert fall. Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at det ikke finnes en celle i kroppen min som tenker negative tanker som første reaksjon på noe. Jeg tror først og fremst på at ting kommer til å gå bra, inntil det motsatte er bevist. Og ting går ikke alltid bra. Jeg har snublet meg gjennom mye i mitt 45 år lange liv. Jeg har opplevd nederlag, flauser og fadeser, men selvsagt også mange positive ting. Det at jeg i utgangspunktet tror at ting vil gå bra, selv om de ikke alltid gjør det har fått meg til å innse at ok, jeg trodde det ville gå greit, jeg tok feil. Så slår jeg meg til ro med det og sitter heller igjen med ny lærdom. Jeg kan kjenne litt på den kjipe følelsen, men allikevel lar jeg meg ikke knekke av den.

Når jeg har "livet imot meg" så har jeg faktisk lært meg til å bruke det på en positiv måte. Jeg blir litt småforbannet og tenker at dette skal jeg bruke til noe positivt. Det er en god øvelse å jobbe med. Litt motgang skader ingen. What doesn't kill you makes you stronger, sies det.

Det meste av det som står over skrev jeg for noen uker siden, fikk bare ikke ut finger'n og postet det sånn med en gang, noe manglet...og i dag sånn helt ut av det blå så dukket det to ting opp med litt mer faglig dybde som innlegget til nå var helt blottet for, altså noe mer enn kun sånne kvasi-synse-teorier som jeg hadde tastet ned.

Jeg og eldstemann spilte brettspill i dag. Det er jo ferietid og det regnet, så hva bedre å gjøre enn å dra frem noen brettspill? (For de av dere som ikke vet det, så er jeg en meget ivrig brettspill-spiller (les: nerd - joda, det er helt greit å kalle det det). Det blir nok utdypet mer i et annet blogginnlegg kanskje...

Uansett, vi spilte "Alle tiders spill" - et morsomt og lærerikt spill hvor vi skal plassere hendelser, oppfinnelser etc. på rett tid/årstall. Et av kortene skulle vi finne ut når The Mayo Clinic i Minesota, USA, avsluttet en 30 år langt undersøkelse som viste at optimistiske personer lever lenger enn pessimistiske - og jeg tenkte "Jeg visste det!" Dette skjedde i 1995, så dere får plassert dette i tid også.

Nå var det ikke lenger bare jeg som trodde det, man har nå altså harde fakta å slå i bordet med - bevis m.a.o. Det andre hendelsen i dag var da jeg var på Mudo og trente, så jeg på et oppslag et sitat av Sigmund Freud om optimisme. Jeg husker ikke helt hva det sto akkurat nå, men jeg måtte nikke og smile litt da jeg leste det. Og når man googler optimisme og sitater på internett, så dukker det ene positive og inspirerende sitatet opp etter det andre. Enkelte lever jo for å inspirere andre med brainy-quotes virker det som. Jeg er veldig glad i ord og særlig når meningen kommer frem uten for mange ord (perfekt for kalligrafer å skrive om det er: korte, konsise og meningsfylte sitater - got to love them! Så ta med dere denne på veien...and stay optimistic!

Takk for oppmerksomheten også denne gang. Les gjerne tidligere innlegg jeg har skrevet også. Det er litt av hvert å tenke på som kanskje du også kjenner deg igjen i, og velkommen tilbake neste gang! Jeg er optimistisk nok til å tro at du titter innom bloggen min igjen, så vi ses... :)