Meninger

Mening substantiv maskulin-feminin 
1. oppfatning, syn endre mening 
2. hensikt; dypere betydning Det var ikke meningen å komme borti deg. Lete etter mening i livet

Jeg har egentlig aldri vært noe flink til å si akkurat det jeg mener. Jeg tror jeg faktisk er litt redd for hvordan folk ville ta det og jeg er livredd for å tråkke noen på tærne. Jeg lurer på hvorfor det er sånn?

Når det er sagt, så er jeg ærlig når jeg først sier noe. Jeg bare holder meningene mine inni meg kanskje. Det kan kanskje virke feigt, men egentlig er det jo høflig også da. Det er ikke det samme som å lyve, men det kan jo kanskje bli til at jeg brenner inne med ting som blir hengende i lufta og det vil kanskje ikke gi helt glipp, men ligge og gnage inni meg. Man kan bli uvel av sånt. Men samtidig blir jeg uvel bare ved tanken på å si ting rett ut. Det er skikkelig skummelt altså! Et skikkelig catch 22 det der.

Nå i den senere tiden har jeg lært meg å si ting mer rett ut. Det er faktisk viktig og det som gjør deg til den du er. Det å tørre å stå for de tingene man mener. Jeg forsøker uansett å være saklig og ikke si ting for å såre, det blir jo bare dumt. Det er et mål for meg å kunne si hva jeg mener og vite at jeg faktisk kan holde ved det standpunktet og gå med hevet hode etterpå. 

For en stund tilbake ble jeg overrasket og glad da jeg logget meg inn på Altinn. Der til min store forfjamselse oppdaget jeg at til og med Altinn turte å si ting rett ut! Der fikk vi brått opp et valgalternativ for mottak av meldinger på sms hvor alternativene for om man ønsket det var enten å klikke på "Ja takk" eller "Slutt og mas". Jeg holdt nesten på å dette av stolen der jeg satt. Kan staten virkelig si sånt?? Dette var dagens lyspunkt. Skikkelig kult. Jeg forsøkte å ta bilde av dette fra skjermen for å ha som dokumentasjon på et eventuelt fremtidig blogginnlegg som det her. Jeg har lett etter det, men fant det ikke, så dere får bare ta meg på ordet. Det er helt sant!

Jeg sier ikke slikt høyt, men tenker på det innimellom...

Å si det man mener er en øvelse man gjerne må kaste seg ut i. Politikere må jo hele tiden gjøre det. De blir kastet ut i debatter og intervjuer rett som det er og må hele tiden si meningene sine, eller partiets meninger.

Jeg er en mester til å si hva jeg mener til telefonselgere og taxisjåfører (særlig i utlandet). Jeg lar meg nemlig ikke pelle på nesen av sleipe selgertriks eller noen gråtende og kranglete lurendreiere av noen taxisjåfører i Kairo eller Praha...selvopplevd. Jeg holder litt tilbake når det gjelder andre situasjoner hvor folk sier noe jeg er uenig i. I slike situasjoner velger jeg å heve meg over det og er saklig, selv om jeg er uenig i de meningene eller påstandene som blir kastet i min retning. Man må se an de man har å gjøre med. Tror det er essensen her.

Ja ja, dette ble kanskje et litt kort og rart innlegg. Jeg bare følte at jeg måtte si at det er viktig å ha meninger, ytre de, stå for de. That's that! Om man ikke kommer frem med budskapet på den verbale måten, kan man jo bare gjøre som dette...Det vil kanskje få folk til å høre, eller?!