Stress

Stress  kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig, men snarere nødvendig. Fysisk aktivitet aktiverer stressfysiologiske systemer på liknende måte som psykologisk stresseksponering. (fra Helsedirektoratet)

Lunch (hater egentlig at stripa heter det,
for korrekt stavemåte er jo Lunsj,
men jeg må slutte å stresse med det!)

Å møte veggen, gå i kjeller'n, bli utbrent, gå ned for telling...alle uttrykk for når man har "gjort det lille ekstra" over laaaang tid og man ikke lenger klarer å fungere, eller man har fått en eller annen utfordring man ikke klarer å kontrollere uten at man blir påvirket av det både mentalt og fysisk. Da får man en reaksjon - man blir stressa!

Det er dessverre mange som har det sånn i våre dager. Det er ikke så rart, man har den berømte tidsklemma, man blir bombardert med oppgaver og blir loset inn i en kontinuerlig "steam" hele tiden. Man må opprettholde trykket, man må oppfylle alle mål som blir dyttet på deg eller som du dytter på deg selv ubevisst. Man klarer rett og slett ikke stanse strømmen på egenhånd, men må lære seg passe på å stanse dette presset litt selv. Minne seg selv om at livet er mer enn å stresse med å få ferdig alt, å please andre, å serve, pushe seg selv,  gi jernet, yte så man til slutt blir som en oppbrukt vaskeklut. Er det verdt det?

JA! Neida, selvsagt er det ikke det! Man kan ikke gjøre noe godt for andre om man ikke har det godt selv. Det sier seg selv.

Er det ikke ironisk at man står på og må gå på kurs eller få reklamer opp på google om kurs i mindfulness, avslapningsøvelser, yoga. Vi burde klare å leve et roligere liv uten å måtte ta ennå flere kurs. Man burde, ja, men får man det til?

Jeg må ta meg selv i å tvinge meg selv til å stanse tiden. Ta fem minutters pause litt innimellom. Strekke litt på kroppen, gå trappa, eller gå en liten runde etter å ha sittet for lenge stille. Noen har sånne pulsklokker som vibrerer for å minne deg på å ta disse pausene. Noen setter kanskje på en alarm på mobilen som sier fra. Jeg så en app hvor man kunne se et vakkert bilde i 15 sekunder som viste grønne trær i regnvær og se hvor deilig vanndråpene traff dammen og lagde fine sirkler som beveget seg utover. Utrolig hva man finner på av avslapningsmetoder for å bedre Mennesket2017s livssituasjon.

Men når man rett og slett ikke har tid til å ta hensyn til seg selv og hva kroppen forteller deg, hva da? Jeg har en stund vært veldig klar over hvordan stress fungerer på min kropp. Jeg har slitt med senebetennelse i armen en stund, og det kommer av at jeg belaster en kroppsdel mer enn den tåler. I tillegg sprer stresset seg i rygg og nakke. Nakken føles som om den er over ørene på meg, men hva gjør man? Det kreves diverse av deg av omgivelsene, jobb, familie, annet...Man kan jo ikke akkurat si nei heller, selv om man burde for å ta hensyn til seg selv og hva kroppen forteller deg!

Jeg går til akupunkturbehandling for å løse opp spenningene og det fungerer faktisk. Det er utrolig hvordan disse triggerpunktene har noe å si for å få løsnet opp. Jeg er i utgangspuntket en skeptiker, men har altså blitt overbevist om at det har noe for seg. I tillegg er det å ha en sunn samtale om hva som er problemet, hva som gjør deg stresset er en positiv en viktig del av behandlingen. Det er viktig å snakke sammen, å se på løsninger på det som gjør deg stresset. Å tørre å si fra om ting er det første steget.

Akupunktøren min snakket om at man spenner seg ubevisst for situasjoner eller personer som gjør en stresset. Det blir en sånn "icky" situasjon...man ser en person eller et problem for seg, og helt uten at man har kontroll på det selv så knyter kroppen seg. Utrolig fascinerende å tenke på. Jeg ante ikke at en "vegg" med permer på jobben som skulle vært arkivert faktisk hadde "full kontroll" på hvordan psyken min har det. Denne veggen (selv om det ikke er superviktig at ting blir arkivert med det første) har faktisk en veldig negativ virkning på meg. Det er det første jeg ser når jeg kommer på jobb. Jeg går forbi den hele tiden i løpet av hver arbeidsdag og den minner meg om hvor mye nedprioritert arbeid jeg har å gjøre etter at alt som må gjøres NÅ er gjort. Det er en syk tanke, for det gjør ingenting om de permene står deg til evig tid...men det kan de allikevel ikke gjøre.

I've got you!

SÅ utfordringen er å lukke det vekk, ikke tenke på det og tenke på alt man faktisk får til.

Hvorfor skrive om dette nå i dag, dagen før dagen, og greier, vel...man kan bli stresset av alt som forventes av en i disse tider uansett. Jeg er faktisk litt glad for å ikke ha sånne plikt-rutiner rundt jul med selskaper her og der som jeg hører andre har og ikke har glede av. Jeg tenker at julen skal være en tid for glede og ro og avslapning med de du ønsker å tilbringe julen med.

For min del er det små ting som gjør julen fin. Grøt med mandel og "premie" lille julaften. Være sammen med de nære og kjære på selve julaften. Ikke for mye stress...og med det ønsker jeg alle en fredfull julefeiring og alt godt for det nye året. Bruk tiden godt og vær sammen med de folkene som gjør deg lykkelig.