30 desember 2017

Tårer

Tåre ('toːɾə) substantiv maskulin- dråpe som skilles ut fra tårekjertelen ved sinnsbevegelse el. irritasjon ha tårer i øynene av glede/sinne felle tårer over noe(n) le så tårene triller
ta til tårene - begynne å gråte
tørke tårene - overført ikke sørge lenger

Jeg må innrømme at jeg blir litt nostalgisk på slutten av året og jeg får så lyst til å fortelle alle jeg har i livet mitt om hvor glade jeg er i de og hva de har betydd for meg i året som har gått, og da kjenner jeg det begynner å demme seg opp. Jeg klarer ikke kontrollere dette. Det er som en kran inni meg bare skrus på, jeg klarer ikke la være..tårene veller opp i øynene mine enten jeg vil det eller ei. Jeg syns derfor det ville være passende å skrive litt om tankene mine rundt dette med tårer

Helt siden jeg kan huske har jeg vært litt følsom av meg. Jeg er som man kanskje vil si, i ett med det jeg føler, og burde egentlig kanskje blitt sponset av Kleenex så mye som jeg har grått i mitt liv! Jeg gråter ikke bare når jeg er lei meg. Faktisk har jeg ikke mange minner om når jeg har vært så fryktelig lei meg. Jeg gråter når jeg er glad, når jeg hører vakker musikk eller en vakker tekst, når jeg har skadet meg, når ting er romantisk, når jeg ser andre i nød, når jeg er sint...Tårene er der uansett sinnsstemning og tidspunkt.

Jeg har innimellom irritert meg litt over dette,for det kan ses på som et svakhetstegn, men så har jeg lest litt om hva andre syns om det og visstnok er det slik at forskning sier at det ikke er et tegn på svakhet, det er et tegn på at man er sterk. At man til tross for "utbruddet" føler noe med hele seg og lar seg rive med såpass mye at man tar til tårene. Jeg syns allikevel det er vanskelig å sitte foran sjefen f.eks. og gråte når jeg er frustrert eller sint for noe, men i grunnen er det ok. Det betyr at jeg er engasjert og at det er noe viktig jeg ønsker å ta opp, noe som betyr noe ekstra for meg.

Og handler det for eksempel om ting relatert til barna mine eller en eller annen urettferdighet i verden overfor svakerestilte, så blir jeg også lett følelsesmessig engasjert og tårene veller opp i øynene mine. Jeg har måttet øve meg på å holde igjen slik at jeg faktisk får til å formulere setninger som har fornuft i seg, så det ikke bare renner over og ut i havet, bokstavelig talt.

Og ser jeg en romantisk film...vel, du kan vel tenke deg hva som skjer da? Jeppsi pepsi, tårene triller og jeg hulket til og med høyt da jeg så "P.S. I love you". Takker ennå for at jeg så den hjemme i stua mi, og ikke på kino. Det er så pinlig når lyset skrur seg på i kinosalen og øynene er oppsvulmet og røde. Om vinteren er det bedre for da kan jeg gjemme meg litt bort i lue & skjerf-tilbehøret. Men egentlig vil jeg bare få lov til å være meg selv og la andre se at jeg ble rørt. Hva er galt i det?

Takk for året som har gått, og takk for gode ord og tilbakemeldinger på disse blogginnleggene mine. Det varmer. My cup runneth over... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar