Tid

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser.

"Åååå jeg skulle ønske tiden gikk fortere",
sa minstemann. 

"Å nei!! Jeg skulle ønske den gikk saktere",
svarte jeg.

Han gledet seg til noe spennende som skulle skje om fire timer, mens jeg hadde mange ting å gjøre før huset skulle fylles av glade mennesker ennå litt senere den kvelden. Total vårrengjøring...deadlines...! Rydde, vaske, brette klær, jobbe litt i verkstedet for å få ferdig noen bøker bl.a. Så mye skulle gjøres så jeg nesten blir tiltaksløs bare ved tanken! Sukk.

Tid er en rar greie. Den flyr avgårde, den snegler seg avgårde, tiden er i konstant bevegelse og det er ingenting vi kan gjøre for å stanse eller bremse den. Nei, den bare går og går slik som klokka som aldri kommer frem til døra.

Minsten jobber med å lære seg klokka for tiden. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få han til å forstå at 18.30 er det samme som halv syv og at 06.30 også er halv syv, bare at det er om morgenen. At vi teller fem minutter for hver timestrek, at når klokka er fem på halv fire på ettermiddagen, så kan man også si 15.25. Vi lagde til slutt en søt liten klokke med splittbinders og fargerike visere for lettere å øve på tid. Det gikk greit helt til vi kom til at klokka var 10.30. Da vet jo jeg at den ikke er halv ti...den er jo mer enn 10, altså halv elleve! Gud hjelpe meg! Hvordan skal jeg få forklart hva klokka er?

Her måtte vi gå "drastisk" til verks. Jeg dro med meg poden til urmakeren min, jeg har faktisk en fast urmaker jeg går til. Han kjenner meg, min mor og min avdøde far og nå også mine to små troll som har fått klokker som vi må få skiftet batterier i med jevne mellomrom. Jeg har reparert en bok for ham i sin tid (om urmakerfaget) og vi har alltid noe å håndverksrelatert å prate om.

Uansett, ett stykk stolt gutt sparkesyklet hjemover med ny klokke som både hadde tall og dato på. Han syns det var stas, men da jeg traff noen kjente på butikken like etterpå og fortalte at jeg akkurat kom fra urmakeren og at minsten hadde fått ny klokke, så svarte de "Vi bruker ikke klokker vi. Trenger man det?". Og igjen følte jeg at jeg hang igjen i fossil-tilværelsen min, med kalligrafipenner og blekk, håndbokbinding, kamera med filmruller, you name it - helt normalt vil nå jeg si. Jeg henger tydeligvis ikke helt med i tiden? Men jeg vet hva klokka er!

Fotoboksen er ypperlig til å oppbevare blekk i!

Vi har blitt mer effektiv med årene. Ting tar ikke like lang tid lenger, men i grunn blir resultatet bare at man presser inn ennå mer arbeid på kort tid og man forventer at ting skal gå superfort. Gjør det ikke det, blir man frustrert og begynner å himle med øynene, blir klam i håndflatene og knurrer irritert...jeg snakker selvsagt av erfaring. "Henger" pc-en på jobben mer enn tre-fire sekunder blir jeg kjempefrustrert! Jeg har jo ting som må sendes ut og bunken i hylla blir ikke mindre der jeg sitter og glaner på det turkise hjulet som snurrer rundt og rundt og rundt...

Men, selv om det kanskje var en mindre stressfulltid i "gamle dager", da man skrev på skrivemaskin med gjennomslagspapir mellom arkene for å lage et kopisett, eller da man la ett og ett ark på glassplaten på kopimaskinen... Hvordan skulle dagen min sett ut på kontoret dersom jeg måtte jobbe på den måten? Nå legger jeg en hel bunke i innmatingsbrettet, trykker på stifting, hulling, autofarge og dobbeltsidig kopi + 15 eksemplarer og VIPS! Bob's your uncle...mens jeg kan slurpe i meg kaffe latte'n min.

Også så mye tid vi sparer på å lære ting, og formidle ting til andre om de er på denne siden av kloden eller over dammen. En stor takk gis til: google, wikipedia, nettaviser etc. etc. Men sjarmen med å brette ut en avis og høre lyden av avissidene knitre i rommet, eller å slå opp i et ordentlig leksikon og la fingeren lete seg frem til søkeordet og lese, lukte, kjenne vekten av den tykke boken som har "et svar på alt", vel sånn er det ikke lenger. Men det var tider det!

I og med at alt annet i livet mer eller mindre forventes å bli gjort i en fei, så er kontrasten så stor at det er vanskelig å senke tempoet og la ting skje og gi ting tid - gi seg selv tid til å nyte den tiden man har. Leve i nuet - mindfulness er jo blitt så pop har jeg hørt, men det er noe interessant i det. Å være tilstede, kjenne at vi lever når tiden er så knapp at vi ikke rekker å legge merke til ting. Vi må ikke glemme å sette av tid til det midt oppi alt som skjer. 

Noen ganger, nei ofte faktisk, føler jeg at jeg gjerne skulle hatt flere timer i døgnet. Det hadde hjulpet, for da kunne jeg kanskje fått tid til å gjøre alle de tingene jeg trengte å gjøre OG få tid til å sove nok for å lade opp batteriene og få ro i sinnet. Det at jeg ikke rekker ting pleier å gå ut over søvnen dessverre. Men heldigvis får jeg tatt det igjen sånn innimellom slagene da. 

Ta vare på tiden, du får den aldri tilbake.