Smarttelefoner

Smarttelefon er mobiltelefoner som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler har de en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS. 

Jeg syns jeg følger med i tiden og livet mitt har blitt veldig effektivt rett og slett fordi jeg måtte bytte telefon. Når jeg først måtte det, så gikk jeg for en såkalt smarttelefon. Og jeg fant fort ut at jeg simpelthen ELSKER den. Jeg kan nesten si det uten å føle meg flau også. Eller? Nei litt flau er jeg kanskje når jeg tenker meg om. Det er jo bare en dings.

Triste greier...

I gamle dager, for sånn ca. halvannet år siden, så hadde jeg en mobiltelefon som jeg kunne både snakke i og sende meldinger med, og til og med ta et og annet bilde med. Jeg flippet den opp tastet på tastaturet og var rimelig fornøyd med livet. Så kjøpte jeg smarttelefon, og smilte ennå litt bredere og var rimelig fornøyd med kjøpet. Lite visste jeg hvor hekta man faktisk kunne bli av den. Men det har ikke gått for langt ennå, for jeg har sett enkelte oppleve så og si ALT gjennom telefonen sin.

Noen må simpelthen ta bilder av absolutt alt, eller filme alt, chatte, shoppe, digge musikk, sjekke nettbanken, facebook, tvitre, legge bilder på pinterest, google, spille spill, lese e-bok, sjekke e-post...Og til nød kan man også finne på å ringe en man kjenner.

Skrekkeksempelet på overdreven filming var på juleavslutningen for minsten i fjor. Der satt jeg sammen med de "kule" foreldrene på bakerste rad og forsøkte å se barna våre opptre langt der fremme. Foran oss var et "hav" av foreldre som hadde hånden i været og filmet barna sine. Noen sto også oppreist og hadde ikke noe føling med at det satt noen bak dem - og alt de så var deres lille håpefulle via en skjerm! Jeg får sånt ekstremt anti&trass-følelse jeg da, og trykker mobilen langt, LANGT ned i min egen veske slik at den ikke på noen måte skal klare å komme opp av vesken. Jeg forsøkte heller å finne en glippe mellom foreldrene foran meg for å brenne minnet av barnet mitt i hukommelsen, og ingen skal noen gang få ta fra meg det minnet. Jeg får ikke delt det med noen på facebook eller instagram - og det er helt greit! Nemlig.

Når det er sagt så trodde jeg det ikke før jeg gikk til anskaffelse av dingsen min, at den også ville gi meg så mye som den gjør, og det er ikke overbruk av smattelefonen jeg egentlig ønsker å drøfte her, men heller de tingene som har åpnet seg for meg da jeg tok denne kjekke dingsen i min hånd - som et lite barn som skulle utforske noe de aldri hadde sett før, med undring i blikket og famlende fingre, usikker på hva som kom til å skje når skjermen lyste opp foran øynene mine.

Jeg lastet etterhvert ned både den ene og den andre appen, da jeg hadde blitt litt varm i trøya. Syns jeg har vært flink jeg! Det første og kanskje beste som skjedde meg var Spotify. Jeg har til og med funnet mine gode, gamle CD-ene, norske Velvet Belly og albumet Little Lies, og Tom Waits som jeg liker så godt. Jeg får helt dilla noen ganger på en spesiell artist eller ett album og så "anbefaler" jommenmei Spotify andre artister som ligner. Utrolig! Jeg er supertakknemmelig og føler meg beriket av mangfoldet som er der. Takk Spotify <3

Så må jeg trekke frem podcast-appen min. Sukk! Hva skulle jeg gjort på toget til og fra jobb hvis jeg ikke hadde deg? Glant ut i luften og hørt på småpratingen til de bak meg eller snorkingen til han ved siden av meg...? Vel, jeg kunne hørt på Spotify, men av og til så er det deilig å variere. Jeg har fått anbefalt en del podcaster og når jeg først satt igang og blir hekta, så kan jeg høre den ene episoden etter den andre. Jeg gleder meg til mandag når This American Life og 60-Minutes har lagt til en ny episode. Mandagen er reddet. Jeg ni-hørte på Serial og Invisibilia. Nå har jeg også, som nevnt i tidligere blogginnlegg, fått ørene opp for Radiolab, og har også hørt litt på en nordisk podcast som heter Frekvens, noen bra innslag der noen ikke fullt så bra.

Ganske flott ventilasjonsannlegg det der!
Utsikt fra kontoret tatt med Instagram

Det som fascinerer meg mest er alle menneskeskjebnene som historiene handler om, og om fascinerende vitenskaplige temaer og spennende forskning og psykologi. Jeg lærer noe nytt hver dag. Det er et hav av folk og opplevelser, triste og glade. Jeg sitter i podcast-boblen min og det jeg hører får meg til å le høyt og til å bli så trist at jeg må kjempe for ikke å gråte på toget... Det er så mange sterke historier, og jeg kan høre om alt bare fordi jeg kjøpte denne lille dingsen som man også kan ringe folk med, sende sms'er med og ta bilder med.

Bilder ja, jeg lastet ned Hipstamatic-appen også og jeg som alltid har elsket å fotografere har fått et nytt liv - eller åpnet en ny dør. Unødvendig å si kanskje, så har også som nevnt tidligere kun et kamera som bruker filmruller - I know, helt forrige årtusen lizm. Jeg har oppdaget at kameraet er bra, men at å fremkalle bilder ikke gir samme kvalitet lenger som tidligere. Nå tar jeg tålelig bra bilder med telefonen og med slike apper som Instagram og Hipstamatic blir det også litt gøy ut av det, men jeg må innrømme at jeg ønsker meg et ordentlig digitalt speilreflekskamera også - når jeg blir stor, eller til bursdag eller jul. Instagram var jeg litt skeptisk til til å begynne med, men det å forfine øyeblikkene ved å justere lys og utsnitt og kontraster er faktisk ganske moro.

Kastanjetre i Gamle Fredrikstad
Tatt med Hipstamatics SalvadorDali linse og Kodot grizzled film

Selv om jeg føler at jeg følger med i tiden, så er det allikevel slik at jeg lever litt i min egen dinosaurtid. Som mor til to unge gutter som vokser opp i denne tiden med tilgang til all mulige tekniske fremskritt så må vi "oldingene" følge med. Vi er bare pinadø nødt. Jeg gir litt opp innimellom, og faker at jeg forstår "akkurat hva de snakker om", men jeg blir nok avslørt snart. Jeg tviholder ennå litt på "gode, gamle dager". Jeg er ikke akkurat stolt av kassettsamlingen min, cd-samlingen min og filmrullkameraet mitt, mer nostalgisk vil jeg nå si, men det er moro å ha disse tingene - også Super8-fremviseren og filmene. Har hatt en drøm om å ha en ekte Super8 filmfremvisning her - kino på laken hvor man ser filmen forlengs OG baklengs. Det må jeg få til - og der kommer til å bli skikkelig bra! Kommer sikkert til å ta et bilde av forestillingen og legge det ut på Instagram. Vær sikker :)