Stillhet

Stillhet (substantiv) ('stilheːt) fravær av lyd.

Det er ikke så ofte jeg hører det...stillheten altså. Det er jo egentlig et paradoks at man forsøker å lytte noe som ikke er der, men i går gjorde jeg det.

Godt skiene kommer med instruksjoner...venstre fot.

Det var så stille rundt meg at jeg faktisk kunne høre hjertet mitt banke. For å oppleve dette måtte jeg gå langt ut i skogen. Jeg var på skitur og stoppet opp litt for å se rundt meg (Jepp, jeg gikk på ski, hvilket min gode venninne måtte påpeke med følgende kommentar: "Undrenes tid er ikke forbi").

Det var ingen rundt meg akkurat da jeg stoppet, og jeg hørte absolutt ingenting, inntil jeg altså merket at hjertet mitt banket. Det var en vanvittig sterk opplevelse. Jeg har hørt uttrykket øredøvende stillhet. Det gir jo absolutt ingen mening, men jeg kan allikevel forstå hvorfor man sier det. Det er en såpass kraftig følelse, når man altså ikke hører noe at det nesten går litt sterkt inn på en, et skikkelig oksymoron, men vi har jo mange av dem og det gir mening på et vis. Akkurat dette uttrykket kan nok ha andre meninger enn akkurat dette med fravær av lyd, at noe er så sterkt at all verdens larm hadde vært bedre å holde ut med enn denne grusomme stillheten...noe sånt har jeg lest en gang et sted.

Vi blir bombardert med lyder hele tiden og det er i grunn ganske fælt å tenke på. I mitt åpne landskap på jobben velger jeg å putte propper i ørene i et forsøk på å fjerne alle lydene rundt meg, fordi musikk faktisk er bedre å synke inn i enn annen romlyd, mer forutsigbart liksom enn det å høre på en kopimaskin som går jevnt og trutt eller tilfeldige samtaler i lokalene rundt meg. Men det er jo fryktelig slitsomt å hele tiden måtte drukne lyd med lyd. Man kan jo ikke akkurat bli særlig pigg av det? Alle slike ting påvirker deg på et vis og gjør hodet slitent vil jeg tro. Jeg burde kanskje høre på lyder fra en eksotisk regnskog enn den musikken jeg hører på? Jeg får forsøke det i morgen.

Uansett, det blir slik at vi omringer oss selv med lyder hele tiden. Selv på natten, med mindre man bor midt i ødemarka, omringes man av lyder. Lyden av biler utenfor - i disse dager gjerne måkebiler som skraper fortauene bare for snø og is (noe jeg faktisk i skrivende stund sitter og hører på)...Naboen som snakker litt høyt i telefonen eller ser på TV og tydeligvis har begynt å høre dårlig for volumet må tydeligvis være på full guffe. På toget snakker folk sammen, lokomotivføreren snakker over høyttaleren - i disse dager gjerne beklagelser fordi de har mangel på personell eller materiell og at de er lei seg for hvordan dette ødelegger reisen, det at vi står som sild i tønne på toget til jobb dag etter dag...


Jeg husker for en tid tilbake, så møtte jeg en døv person som nettopp fått satt inn cochlear implantat. Hun var som et lite barn, satt med store øyne og lyttet til alt hun ikke hadde lyttet til før. Vi var på restaurant og hun sa med slik en glede i stemmen da hun kom fra toalettet:"Jeg hørte lyden av glidelåsen da jeg tok på buksen min!" Det er mye glede i lyder også, om man ser på det fra en annen vinkel. Jeg har aldri tenkt over hvordan lyden av glidelåsen min høres, men for henne som aldri hadde hørt det før var det en stor glede. Det som var vanskelig derimot var når hun satt sammen med flere personer i et rom, musikken spilte i bakgrunnen og folk smalt med døren når de kom inn. Slikt kom inn med lik frekvens i hennes nye hørselshjelpemiddel og var noe hun måtte lære seg å leve med. Sile det ut, justere kanskje på apparatet?

Purrrr Purrrr

Det hadde vært deilig å oppleve stillhet som jeg gjorde i går litt oftere enn det man normalt gjør. Å høre sitt eget hjertebank, pusten fra kjæresten sin når han sover, latteren til barnet sitt, fresingen av vaffelrøren når den steker i vaffeljernet, lyden av fuglekvitter, vinden som leker med løvet på trærne, regndråpene som treffer vannflaten, ploppet av vinkorken når man åpner den opp, katten som maler. Det er mange hyggelige lyder man gjerne vil ha rundt seg, som nesten blir som en slags terapi. Det er forskjell på støy og lyd. Man får lære seg å sile ut støy og ta inn godlydene.