Perspektiv

Perspektiv (pæʃpək'tiːʋ) substantiv nøytrum 1. dybdeillusjon Maleriet mangler perspektiv. 2. måte noe ser ut fra et bestemt sted, vinkel betrakte en hendelse ut fra ulike perspektiv 3. overført utsikt, visjon mangle perspektiver for fremtiden 4. overført ramme man betrakter noe ut fra i historisk perspektiv

Da jeg satt på toget i dag morges gikk en mann forbi med en avis under armen, og jeg la merke til at en av overskriftene sa: "Perspektiv". Det må jeg skrive om tenkte jeg da.

Da jeg så den overskriften fikk jeg et bilde på netthinnen av en stor båt som så ut til å balansere på kanten av jordkloden - "verdens ende". Det var noe jeg opplevde da jeg var på stranden i Sunderland i England for noen år tilbake og så utover havet. Ikke rart at folk i middelalderen trodde at verden var en flat pannekake, og at man ville falle over kanten dersom man kom for nær. Jeg som har "litt" høydeskrekk fikk faktisk et svakt sug i magen over å se båten så nære "kanten". Rar greie det der, for jeg VET jo at jorden er rund som en klinkekule! Hadde jeg og/eller middelalderpersonen vært om bord på båten ville perspektivet vårt vært et helt annet. Havflaten ville bare fortsatt og fortsatt i det uendelige inntil man så land, og man hadde vært aldeles trygg for kanter og for å falle noe som helst sted. Vitenskap og ny kunnskap har fått oss til å forstå og til å endre tankene våre - vi har fått nytt perspektiv på ting, rett og slett.

For å gå litt videre og mer inn i seg selv som menneske, så er det godt å bruke perspektiv som et verktøy. Et verktøy som kan være godt å ta frem innimellom. Om man har kjørt seg litt fast, eller har hatt en kjip opplevelse, så kan det løses ved å forsøke å se på ting fra en annen vinkel. Gjerne prøve å se på seg selv og sin situasjon litt utenfra, snakke med andre for å høre deres tanker og meninger om saken. Gjør man ikke det så kan man lett gli inn i en spiral som tar en inn i seg selv og til de mørkeste tankene man har. Da er det vanskelig å komme seg ut igjen ved egen hjelp. Det er viktig å stanse den prosessen før det går for langt. Tips: "Ring en venn" :)

Noen ganger føles ting litt urettferdig og trist. Man er sliiiiiten og lei og syns at alt er dritt. Men så leser man en artikkel om noen som har en skrekkelig sykdom, eller som har opplevd noe virkelig dramatisk og allikevel kommet seg gjennom det. DA blir jeg flau over mitt lettere trivielle "problem" - når jeg ser på det litt i perspektiv.

Der har nok de fleste av oss vært tror jeg. Det er lurt å ikke glemme at man faktisk har det ganske bra, selv om man fikk stryk på en prøve eller ble tatt i kontroll på toget. Det er alltid noen som har det mye verre. Styrken deres er med på å gi meg kraft. Jeg retter meg opp, børster støv av skuldrene, fnyser litt av hvor dum jeg har vært og tenker at livet i grunn er ganske ok. Jeg var litt uheldig, men det kunne vært verre.