Astrologi

Astrologi (fra gresk αστήρ, αστρός (astér, astrós); «stjerne», og λόγος, λόγου (lógos, lógou); «ord» eller «tale») er en gruppe av systemer, tradisjoner og religiøs overtro hvor kunnskap om de relative posisjonene til himmellegemer og relaterte detaljer kan brukes for å forstå, tolke og organisere informasjon om personlighet, egenskaper og hendelser. Flere tradisjoner som benytter seg av astrologiske begrep har oppstått siden det man i dag vet er den tidligste skriftlige kilde fra begynnelsen av det andre årtusen f.Kr. 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk, slik jeg er til så mangt. Jeg tror verken på alt jeg leser eller alt jeg hører, men ønsker å danne egne meninger om ting og så står jeg for de meningene og oppfatningene inntil det motsatte er bevist. Samtidig syns jeg det er moro å leke med tanken på at det er ting som kanskje ikke alltid kan forklares på noen logisk eller vitenskapelig måte. Det er moro å gi seg hen og bare tro på utrolige ting og tilfeldigheter. Det er det stjernetegn betyr for meg.

Jeg ble så og si flasket opp på astrologi og stjernetegnenes betydning som barn. Min far hadde alltid Linda Goodmans bok "Stjernetegn" ved sin side. Han brukte den som oppslagsverk. Var det noen han nylig hadde møtt, så måtte han slå opp i boken for å finne ut hva slags person dette egentlig var. Han fikk en forklaring på alt. Slo seg til ro med at det han leste stemte 100 %. Boken er delt inn slik at man kan lese generelt om tegnet, om mannlige-, kvinnelige- eller barn født i hvert enkelt stjernetegn. Hvordan en person i et tegn ville være som sjef, eller ansatt, mor eller far. Ut fra disse forklaringene så visste faren min hvordan de var. Så enkelt kan det altså være, og i mange tilfeller skjønner jeg hvorfor.

Når det er sagt vil jeg ikke at dere skal tro at jeg har vurdert å studere på engleskolen eller at jeg oppsøker spåkoner med krystallkuler for å få veiledning i livet. Jeg bare syns sånne ting er litt artig, jeg er åpen for uforklarlige og pseudovitenskapelige ting, men jeg kan ikke få nevnt det nok ganger at jeg selvsagt er skeptisk. For egentlig er jeg en ganske fornuftig og filosoferende person...med andre ord: Jeg er skytte. 

En del av dere vil kanskje allerede tenkes "Åååå jaaaa! Er hun skytte ja, da er hun sånn og slik"...og flere egenskaper og kjennetegn på akkurat hvordan jeg er (eller burde være) popper opp i hodene deres. Hva som popper opp hadde vært spennende for meg å få vite. Dere kjenner jo ikke meg, (eller de fleste av dere som leser dette gjør jo faktisk det da, men...).  Men vet dere egentlig hva slags person jeg er når jeg har "avslørt" at jeg er skytte. Ville dere kunne plassere meg i boksen "skytte" og bare nikket og tenkt "typisk". Jeg tror kanskje det på noen områder, men ikke alle. Det er nettopp dette som er så utrolig fascinerende og rart.

Jeg har lest at skytter er optimistiske og ærlige. Glasset  mitt har alltid vært halvfult. Jeg bekymrer meg ikke over hva som kan skje, jeg tror alltid at ting kommer til å ende godt - uansett. Naivt kanskje, men veldig deilig å kunne ha det sånn. Selv når man så opplever at ting fikk en dårlig slutt så klarer jeg faktisk å tenke positivt da også. Jeg blir nesten litt overrasket selv over at det går an.

Skytter er også "kjempeflinke" til å si ting rett ut uten å tenke seg om...(kjenner meg igjen der ja, dessverre). Vi elsker visstnok også fart og spenning... Vel, der skurrer det litt for meg, for for ikke lenge siden hadde vi akekonkurranse med jobben og jeg syns det var kjempeskummelt. Å sitte på en rattkjelke 12 cm fra bakken i den bratte bakken! Det fiksa jeg ikke, men gi meg en plate å slå på og jeg knuuuuser den med bare knyttneven. Her har det kanskje noe med vane å gjøre, eller trygghet over å være i vante omgivelser. Hadde jeg akt mye, ville jeg ristet av meg frykten. Jeg har knust flere plater på taekwondotrening enn jeg har akt ned bakker i det siste. Det må jo være forklaringen?

Skytten skyter rundt seg med piler og håper de treffer et eller annet...på evig søken etter noe. En drøm de ønsker å få oppfylt (få drivhus, terrasse, ferdig oppusset hus, en reise til et eksotisk paradis, vinne i lotto...en Mann med stor M). Jeg faller veldig ofte for mannlige skorpioner av en eller annen grunn. Det må være på grunn av de magiske, forføreriske øynene deres, eller den oppslukende lidenskapen de har for det de brenner for her i livet. De er sterke og mandige...Men, visstnok ikke det beste stjernetegnet å falle pladask for for en skytte. Det kan gå til nød, for tegnene som er rett ved siden av sitt eget stjernetegn har alle planetene i nesten de samme baner. Det er jo det det hele dreier seg om! Hvor solen og alle planetene befant seg akkurat i det øyeblikket du kom til verden - OG ulikheter tiltrekkes av hverandre har jeg hørt. Høres jeg optimistisk ut? Vel...need I say more?

Jeg har et så sårbart, men rastløst hjerte og mannlige skorpioner er usedvanlig lidenskapelige og oppslukende, så en rastløs skytte som meg lett kunne følt meg innestengt og overrumplet. Jeg får nok heller finne en fornuftig og beskyttende løve, en leken og morsom vær, eller en annen skytte som er helt lik meg selv som lettere vil kunne forstå rastløsheten og uavhengigheten min, som har en haug av uoppnåelige mål, men som er stadig like optimistisk allikevel.

Nok om meg, over til arvingene mine, to gutter på 8 og 12 år. De er som natt og dag, men begge er født i jomfruens tegn. Hvordan er dette mulig, kan man jo spørre seg? Det er mulig og jeg har sett kjennetegnene. Selv om en er tenkende og mer stille og den andre er en skravlekopp (har ennå ikke funnet av-knappen), så er de begge rolige av natur, men altså ikke nødvendigvis i volum. De er milde og vennlige vesener. De liker harmoni og at ting følger systemer, de utfordrer ikke skjebnen, får lettere pannikk når de søler på klærne. Er det fordi de er født i det jomfruens tegn, eller ER de bare sånn? Vi får undres videre...

Sov godt under stjernene...til neste gang.