Mål

Mål (moːl) substantiv nøytrum

1. sted eller tilstand man vil komme til reisemål, sette seg høye mål

2. sport skiven man skyter på/området man skal føre ballen til i ballspill treffe mål

3. sport linje som markerer avslutning Førstemann i mål har vunnet.

4. størrelse, dimensjon eller mengde mål og vekt

5. måleenhet som er lik 1000 m² Eiendommen er på 5 mål. 

6. måleredskap litermål

Jeg startet på nytt jeg. Med å nå dette målet mitt som altså virker heeeelt uoppnåelig. Særlig med tanke på at jeg sliter med det f*baskede, vonde håndleddet mitt.

Jeg skal klare å ta 100 pushups på 4 uker!

I Form - takk for kjempebra artikkel!

Jeg sier "starte på nytt" for jeg har faktisk forsøkt dette tidligere, men det ble for mye trening i tillegg til alle pushupsene jeg skulle gjøre ved siden av på de vanlige treningstimene. Jeg fikk nesten "overdose" liksom...men bare liksom. Jeg har vært så heldig å "arvet" vondt håndledd av min mor. Kanskje litt urettferdig å skylde på henne, men jeg husker at hun alltid gikk med et slikt lærarmbånd som støtte på høyre håndledd i årevis. Jeg er usikker på om hun hadde senebetennelse eller om hun hadde falt og skadet hånden sin. Jeg burde vel egentlig høre med henne hva som var grunnen, men det er en god stund siden hun gikk med denne lærstøtten, så jeg har liksom glemt det.

Jeg startet i dag - mandag - en god dag å starte på. Tok de 12-17-13-13-17 pushupsene som sto der, vel og merke oppå en stol, for jeg syns det er helt ok å skåne håndleddet mitt og faktisk klare å gjennomføre alle på den måten som gjør at jeg får det til. Når disse fire ukene er over kan jeg gå ned på gulvet og gjøre samme greia, og får jeg ikke det til, vel, så får jeg sikkert til 35 som er mitt mål å nå når jeg skal gradere meg til 1. dan. Så desså!

Hvorfor tar jeg opp tråden igjen akkurat nå da - å nå dette målet mitt? Vel, jeg var på assistent/instruktørkurs i helgen med en av Mudo-gründerne. Han sa at vi skulle forsøke å sette oss et mål, eller spurte vel egentlig om vi hadde et mål. Jeg rakte opp hånda og fortalte om mitt mål, som i tillegg til å klare en hel haug med pushups - var å ta sort belte i taekwondo.

Jeg fortalte Per Christian en liten historie på kurset, om at jeg hadde vunnet en Mudo t-skjorte fordi jeg hadde skrevet om målet mitt på facebook. Så der satt jeg på kurset iført t-skjorten han hadde sendt meg, for jeg var en av de heldige som faktisk fikk en etter å ha skrevet om målet mitt. Jeg syns det var utrolig motiverende å vinne og også føle at jeg ble sett av "sjefen sjøl". Jeg trengte nok et lite dytt på veien, for det er tøft innimellom når veien er så lang, og man må gi så utrolig mye underveis for å nå det. Men så lenge det er gøy, så går det jo på et vis. Et godt tips underveis er å gi seg selv delmål som er mer oppnåelige fordi de ligger litt nærmere i tid enn det STORE (farlige) målet langt der borte i enden av tunnelen.

En annen ting han nevnte på kurset var at man bør oppsøke en som er god på det en ønsker å bli god på for å få tips til hvordan de hadde klart det de kunne. Han lurte på om vi hadde hatt guts til å spørre en "helt" om råd. Jeg kom ikke på det med en gang, men faktisk har jeg gjort det selv. Det gjaldt kalligrafi, når jeg hadde som mål å bli kalligraf!

Johannes Vermeer - The Milkmaid (1658)

Det startet litt tilfeldig med at jeg studerte grunnfag i kunsthistorie. Jeg ble kjent med en artig dame, som jeg dessverre ikke husker navnet på lenger. Vi to dannet en kollokvie og da blir man jo kjent med hverandre mens man lider seg gjennom det samme GEDIGNE pensumet for å nå målet - bestå kunsthistorieeksamen. Denne herlige damen hadde tidligere jobbet på en bar i Hegdehaugsveien, Etta's Place tror jeg det het. Jeg fant vel ut underveis i studiet at jeg ikke egnet meg særlig med å drive med kunst i teorien, jeg ønsket å drive med det i praksis og nevnte at jeg var interessert i bokstaver. Sært, men sant. Hun nevnte at hun hadde truffet en fyr som av og til hang i baren der hun hadde jobbet som drev med det. Hun husket ikke navnet, for det var en stund tilbake.

Det gikk et par, tre måneder og eksamen ble bestått og det skulle feires som seg hør og bør...og vi havnet nettopp på Etta's Place. Tok et par øl og plutselig sa hun "Der er'n". "Hvem da?", spurte jeg. "Han derre skriftfyren jeg nevnte for et par måneder siden". "Er det sant?", sa jeg og siden jeg hadde fått litt selvtillit (les: fått i meg to halvlitere), så gikk jeg bort og presenterte meg og sa jeg var interessert i kalligrafi og skrift og ville vite mer om hva han drev med og hvor han hadde tatt utdannelsen. Han var veldig hyggelig og inviterte meg til atelieet sitt, hvilket jeg tok ham opp på og troppet opp med noen begredelige arbeider for å "vise frem". Han var høflig og ga noen kalligrafitips til meg og fortalte meg også om skolen han hadde gått på i London for å bli kalligraf. Så tusen takk Christopher.

Graduation Day

Dette endret livet mitt - FAKTISK! Jeg tok et halvår fri - flyttet til Birmingham (av alle steder) og jobbet med tegning og kalligrafi i et halvt år før jeg etter et intervju på Roehampton Institute ble tatt opp som student ved kalligrafistudiet der.

Tre år senere nådde jeg målet mitt og fikk en BA i Calligraphy & Bookbinding. Etter det var det jo et mål å forsøke å leve av dette da. Det var ikke like lett, men jeg har da fått til utrolig mye selv om det ikke er hovedbeskjeftigelsen min.

Hva jeg har fått til kan dere lese i den andre bloggen jeg skriver og har skrevet på i en stund http://bokstavenbokbindingogkalligrafi.blogspot.no  - Enjoy!

Det er mange andre små mål jeg stadig setter meg. Jeg ligger ikke på latsiden kan man si. Selv om jeg ligger litt etter i #tonemakes52soups så skal jeg få til det også. I dag ble det en nydelig blomkålsuppe med crispy blomkål og sprøstekt bacon. NAM!

Sett deg noen (u)oppnåelige mål du også da vel. Det er moro - ikke alltid gjennomførbart, men  man lærer mye av å feile også. Man feiler jo strengt tatt ikke, men bommer litt på målet. Det er helt innafor :)