Problemløsning

Problemløsning (1. ledd av gr. problema, eg. 'det fremlagte', av pro- og ballein 'fjerne, kaste’). Den prosessen man setter igang for å nå et mål som man ikke kan komme til ved bruk av en velkjent metode, men som krever tankemessig (kognitiv) aktivitet. Problemløsning kan beskrives som en rekke operasjoner et individ utfører for å endre et gitt utgangspunkt for å nå et ønsket mål. 

Problemløsning som matematisk metode er grundig beskrevet av den ungarske matematikeren George Pôlya.

Heuristikker dvs. "tommelfingerregler", kan vise vei uten å garantere en løsning. En nyttig heuristikk er mål-middel-analyse: sammenlign det du har med det du vil oppnå - finn forskjellen mellom de to og finn et middel for å redusere forskjellen - gjenta forfra til problemet er løst. 

En annen nyttig heuristik er analogi-slutning: Finn et tidligere løst problem som ligner det nye, og anvend samme prosedyre. I mellomtiden dukker en løsning opp ved at problemet betraktes fra en ny vinkel, ofte vil man da oppleve å få en aha-opplevelse. Dette er kjernen i gestaltpsykologiske teorier om problemløsning som legger mer vekt på innsikt i problemet mer enn på selve løsningsprosessen.

Problemer:

Matematikk - Konflikt - Ledelse - Skilsmisse - Nabokrangel - Religiøs, økonomisk eller sosial uenighet

Om man har et problem så forsøker man jo selvsagt å finne en løsning. Hvordan man kommer frem til en løsning er egentlig ganske interessant. Man tenker ikke alltid klart når man står midt oppi situasjonen, for man er ofte både frustrert, irritert og oppgitt etc. Ofte bruker man også tid på å dvele ved problemet, man tviholder på den utrolig frustrerende følelsen, istedenfor å ta tak i problemet og løse det!

Hvordan løser man problemer da? Vel den enkleste fremgangsmåten er ofte den beste. Vend blikket fremover for å finne løsningen ikke se tilbake for å finne ut hvorfor problemet oppsto for da graver du deg ned i et endeløst hull. Vær løsningsorientert, hold fokus og kanskje vær litt kreativ? Finn rett tidspunkt for å få gjennomført det. Det er ikke alltid man er helt klar. Det er greit, syns jeg da, å tenke litt, gjerne høre med andre før man tar tak i problemene.

Det er mandag og uken startet ikke akkurat slik jeg ønsket. Noen mandager er tydeligvis bedre enn andre. Denne mandagen var slett ikke problemfri. Urk!

Det viste seg å være et ganske stort problem å klare komme seg ut av senga i dag. Da er liksom løpet kjørt. Klarer jeg ikke dét en gang så blir alt annet også litt tungt. Buksa jeg tok på ville ikke sitte ordentlig, sokkene krøp nedover og nedover, og stanset sånn ca. midt på foten da jeg gikk bortover (håpløst med sånne halvsokker, vettu). Håret sto til alle kanter og i tillegg (et fenomen som forundrer meg over at en dame i min alder skal få) så hadde et par nye kviser dukket opp i løpet av helgen og ønsket å bryte ut som Vesuv og ønske våren og mandagen "goddag".

Men jeg tok problemet ved roten, dro meg ut av senga, ordnet det som ordnes skulle i min vante, rutinepregede hverdag, og med termokruset med PGtips-te og en dæsj melk i den ene hånda, vesken over armen og øreproppene i ørene - tok jeg imot mandagen med min nye favoritt-podcast Radiolab. Jeg har mange episoder i strømmen som jeg ikke har hørt ennå. Deilig! Dagens episode handlet om noe som hadde skjedd i Tyskland. Jeg ble rett og slett imponert over hvordan en lege valgte å løse et egentlig ganske alvorlig problem.

En lege som arbeidet på et gamlehjem i Tyskland hadde over en periode hatt et problem med at beboere stakk av. Enkelte beboere var desorienterte, hadde kanskje altzheimers eller lignende, de følte ikke at de hørte til på hjemmet, og plutselig gikk de sin vei. Dette er nok ikke et enkeltstående tilfelle. Har også hørt om at det skjer her hjemme også, så forhåpentligvis leser noen kanskje dette og følger eksempelet.

Når beboerne på dette gamlehjemmet stakk av ble pleierne ved institusjonen selvsagt bekymret og de lette høyt og lavt etter den savnede personen. De måtte enkelte ganger tilkalle politiet og kjøre rundt selv, m.a.o. de satte mange i sving for å finne vedkommende igjen. Heldigvis fant de dem igjen etter hvert, men hvordan stanse dette? Man kan jo ikke akkurat låse de inne heller? Eller binde de fast?

Så denne legen som jobbet der tenkte litt annerledes, han sa "Hvorfor bygger vi ikke en falsk bussholdeplass rett utenfor hjemmet?" Etter litt diskusjoner så gjorde de det, noen var selvsagt skeptiske til å begynne med, men etter å ha tenkt litt på det så gikk de for den løsningen.

Det var jo nemlig slik at mange beboere forsøkte å komme seg "hjem igjen" for de hører jo ikke til på gamlehjemmet. De hadde ofte reist med offentlig kommunikasjon viste det seg, så hvorfor ikke? Så de satte opp en provisorisk bussholdeplass med busskilt og alt. Når en beboer så ble savnet kunne pleierne kikke ut av vinduet og se beboeren sitte og vente på bussen...som aldri kom! De gikk så ut og satt seg ved siden av beboeren. Etter en liten stund...

"Skal vi gå inn igjen?", sier pleieren. "Ok", sier beboeren.

Jeg ble så glad da jeg hørte denne lille historien. Og imponert. En ser at en har mye å lære når det gjelder å løse problemer. Å være åpen for andres forslag, tørre å prøve og feile, tenke litt utenfor boksen. Vi vet ikke utfallet før man forsøker.

Ellers...vel mange problemer løses ved å spise is. Ja, selv om det er mandag. Husk fem-om-dagen er bra for magen (det er banan et eller annet sted inni her). Ønsker alle en ellers problemfri slutt på april måned. Kom mai du skjønne milde etc.