Prosjekter

Prosjekt  betegner innsats som gjøres for å oppnå et definert mål, som oftest innenfor en planlagt tids- og ressursramme. Det kan være alt fra et enkelt skoleprosjekt til å pusse opp hele huset sitt. Ingen prosjekter er for små, ingen for store.

 Sparkling på høyt nivå...jeg glemte en flekk, sier du?!

Jeg tok over barndomshjemmet i 2008, rett før eldstemann skulle begynne på skolen. Synes det var viktig å slå røtter og la barna vokse opp i et trivelig og trygt miljø når man kommer i den fasen i livet, og Kolbotn er jo et veldig fint sted å vokse opp på. Jeg ble da passelig normal av å vokse opp her, ble jeg ikke?

Kolbotn er en blanding av sovende forstad og "følelse av by", som Kolbotn-torg har som parole. Ligger fint plassert på toglinja midt mellom Oslo og Ski hvor det skjer litt mer. Ville ikke byttet bosted for alt i verden!

Så, når man tar over barndomshjemmet sitt, så ber man om å "værsåsnill - gi meg en hel haug med prosjekter for jeg har ikke noe annet å fylle livet mitt med lizm". Nemlig! Det er det dette blogginnlegget her dreier seg om. PROSJEKTER!

Skapene fra helvete!

Jeg alltid likt å ha prosjekter. Da jeg var liten satt jeg og tegnet hvordan rommet mitt skulle se ut, tror jeg på tidspunkt drømte om å bli interiørarkitekt eller no'. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har sittet ned og ikke gjort eller tenkt på et eller annet prosjekt. Det er en kontinuerlig greie - på godt og vondt.

Jeg er derimot veldig flink til å tenke og planlegge altfor mye på en gang, så jeg til slutt blir sittende uten å få gjort en eneste ting. Men til slutt så blir jeg så frustrert og nesten litt forbannet! Og vips, så skjer både det ene og det andre. Problemet da er at jeg gjerne jobber på flere prosjekter samtidig, slik at det ikke ser ut til å være noen fremgang på noen av prosjektene og det er lite-ikke-frustrerende-da!!

MEN jeg har faktisk fått gjort en hel haug av ting altså - i tillegg til å ha full jobb, barn å ta seg av, hage, trening, jobbing i foretaket mitt, og treffe venner etc. Noen kaller meg SuperWoman, vet ikke helt jeg...jeg har ikke cape eller skjold eller superkrefter. Man får til det man har lyst til å få til, tenker jeg.

Noen ganger starter jeg kanskje i litt gal rekkefølge, som med oppussingsprosjektet av soverommet mitt - Påskeprosjekt 2015.

Kjære porch swingen min. Jeg ELSKER deg!

Jeg tok som nevnt over barndomshjemmet i 2008 og har siden den gang ikke kunnet bruke garderobeskapene på soverommet mitt. Det har luktet så rart i det, og alt som har vært inni måtte vaskes før jeg kunne bruke det, m.a.o. veeeldig upraktisk. Så la meg tenke...2008-2009-2010, du skjønner tegninga? Jeg har altså bodd med en heller upraktisk løsning som heter: "dytte klærne i en Expedit-hylle" jeg lånte av poden i syv - 7 - år!! Gjett om jeg er lei.

Jeg har tatt på meg mange andre prosjekter i disse årene, pusset opp gangen, lillebrors rom, en vegg her og en vegg der. Flyttet bokhyller og fjernet halvparten av en turkis trekkspill-dør som skiller verksted fra spisestue, pusset (eller rettere sagt forsøkt å legge murpuss på en vegg - det endte med at man liksom gikk for den litt rustikke utseende "med vilje" - ALL respekt for murpussere, dere har en vanskelig jobb!).

Jeg har kastet meg på å male huset utvendig, snekret porch swing. Du vet, en slik man sitter og drikker iste i på verandaen i amerikanske filmer. Når det ble for varmt å stå ute å male, så startet jeg på stuen, rive tapet, sparkle og male. Selv verkstedet mitt fikk et strøk maling og en hel haug med oppbevaringsplass i fjor sommer. Så nå tenkte jeg det var på tide å sette meg selv og min lille rekreasjonshule i fokus. Meg selv OG storebror.

Håpløst - pinlig å vise frem!

Jeg så nemlig en så utrolig fin lampe i en interiørbutikk her på Kolbotn. Skjønner du nå hvorfor jeg innrømmer at jeg begynte i feil ende på dette prosjektet? Den lampen bare mååå jeg ha. Dessverre har jeg ikke fått kjøpt den inn ennå, men den vil passe perfekt i min nye hule. Den ser ut som en blomst med kronblader som åpner seg. Jeg kjøper'n på lørdag, jeg.

"Ikea-seng, bygg deg selv!"
 Nei, den hører ikke på meg...

Jeg har ikke så stort soverom, så den gamle senga som er 160 cm bred tok opp mesteparten av rommet. Jeg har heller ikke så mye oppbevaringsplass, selv om skapene kommer i orden en vakker dag så er ikke det nok, så jeg dro på Ikea og kjøpte en ny 140 cm bred seng med praktiske oppbevaringsskuffer under. Fantastisk! Nå mangler jeg bare å bli kvitt den gamle senga. Den står bare og venter på å få et nytt hjem. Igjen, litt feil rekkefølge for det hadde jo vært mye enklere om sengen var borte før jeg skrudde sammen en ny en, men går det ikke så går det ikke. Jeg løp avgårde for å kjøpe maling i går etter jobb. Kanskje får jeg startet med tapetriving og sparkling i løpet av påsken. Akkurat som om jeg ikke har nok av andre prosjekter på gang?! Vel, jeg er en utålmodig sjel, og med barna ute av heimen får jeg litt mer tid til å jobbe med alle prosjektene mine, for når de er hjemme er jo de førsteprioritet.

Milos vil alltid ha en pote med i prosjektene

Tone, with a license to drill! Oh yeah...

Storebror blir nok veldig fornøyd nå. Jeg hadde verdens flinkeste snekker her i dag som bygde platting på gutterommet og rev ut skapinnredningen på soverommet mitt. Guttungen får nytt, kult tenåringsrom og jeg får et nytt ro-i-sjelen-soverom som seg hør og bør for en dame i min alder.

Mangler bare en gyllen Bhudda-figur og en kurvgyngestol og den fine lampen min og jeg får et sted å trekke meg tilbake i, sette meg ned med en god bok, strikke, drikke chai-te og nyte mine retroblå vegger. Det blir fint assa!

Ønsk meg lykke til og god påske til alle - Hilsen Tone, with a license to drill!