Valg

Valg (norr. val; av velge)1 det å velge; det å foretrekke noe framfor noe annet - gjøre et klokt v- / stå foran, treffe et v- / v-ets kval(er) / v-et falt på meg - mulighet til å velge, gjøre noe av fritt v-, etter eget v- / ikke ha noe v-2 avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignendekommunev-, stortingsv- / v- av nytt styre / stille (seg) til v- / vinne, tape v-et / ta imot v- la seg velge / gjøre et godt v- få mange stemmer / være på v- måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv el.

Gutt 12 år

Sånn ca. for en uke siden måtte arvingen ta et viktig valg. Fremtiden skulle avgjøres her og nå. Det har seg slik at noen valg er viktige og da blir man blir usikker på om man tar det rette valget eller ei, og det verste er at man ikke vet det om det var lurt før mange år senere. Det er litt skummelt. 

Det det dreier seg om her er valg av annet fremmedspråk som man skal velge å ha på ungdomsskolen. Utrolig nok har det nemlig seg slik at jeg snart har en ungdomsskoleelev i huset, og da må man faktisk sette seg ned og tenke laaaaangt fremover. 

Jeg tenkte praktisk, og som jeg gjerne gjør, prøver en munter fremgangsmetode i kjent Tone-stil og spurte rett og slett om han vil si "Ich heiße Sebastian" (uttales best om man bjeffer), "Je m'appelle Sebastian" (uttales best med trutmunn og gjennom nesen), eller hva-man-nå-enn-sier på Spansk? (jeg kan ikke spansk bortsett fra de viktige ordene...cerveza og playa). 

Jeg husker da jeg var i hans sko, så fikk jeg ikke følelsen av at det var noe å velge i. Foreldrene mine mente jeg skulle lære meg tysk, så da valgte jeg tysk. Da jeg skulle begynne på videregående mente de at jeg burde velge språklinja, så da valgte jeg språklinja. De tenkte tydeligvis ikke på hva det innebar. Tentamen/eksamen i: Norsk, nynorsk, engelsk, tysk og fransk!!! Gudbevaremegvel, jeg som ikke var noe glad i å skrive stil, endte opp med å skrive stil i fem fag! Det må her sies at jeg aldri valgte drøftingsoppgavene i norsk, nei jeg tolket dikt og noveller. Det var min greie, men på de andre språkene utenom norsk, så måtte jeg jo jobbe mer med å faktisk skrive slike drøftingsoppgaver med introduksjon - hoveddel med argumenter og motargumenter - konklusjon. Gørr. Men så ble det enten flom eller sensorstreik, eller begge deler, jeg husker ikke, hvilket gjored at jeg kom meg helskinnet gjennom videregående - og språklinja - med eksamen kun i norsk og engelsk og gjorde det tålelig bra. Og etterpå - lenge etterpå, så var det ikke et så aller verst valg jeg hadde tatt allikevel. Jeg er visstnok glad i språk og ord (Jeg skriver jo blogg og har utdannet meg til å bli kalligraf for svingende!). Jeg endte jo opp med å bo i flere år både i England og Tyskland. Hvem skulle trodd det den gangen? Tilfeldigheter...? Or was it my destiny perhaps? Ich erinnere mich nicht daran...Tres bien!

Min stil, mitt liv...har valgt det sjæl :)

De valgene man tar er med på å definere den man er tror jeg. Om man tenker litt mer rundt det å ta valg, så kan man lære veldig mye om en person (det er ikke bare avhengig av hvilket stjernetegn man er født i, jf. tidligere innlegg her på bloggen). Hva man har på seg, hva man spiser, hva man driver med. Alle valg kommer et eller annet sted fra. Man velger vel de klærne eller skoene man går i fordi man føler seg vel i de, klærne er med på å vise den typen du ønsker at andre skal oppfatte deg som, man spiser den maten man gjør fordi den er sunn, smaker godt, passer til det budsjettet man har, man utdanner seg i en retning fordi man ønsker å jobbe innen et bestemt felt, man velger det fordi det faller lett for deg, du liker å drive med det, man har talent for det, man ønsker å føle at man er ett helt menneske. Man tar et personlig valg ut fra en hel drøss med kriterier og muligheter som man har fremfor seg. Det er ganske fascinerende igrunn. 

Også huset/leiligheten man har setter man sitt preg på. Jeg er jo nå midt oppi i prosjekt makeover av Tones soverom og det er så utrolig moro å kunne velge farger, møbler og gjenstander til det. Ting som kan gjenspeile meg og som jeg føler meg vel med å ha rundt meg. Jeg har allerede valgt fargen på veggen og hvilken seng og hva slags garderobeskapsløsning jeg skal ha. 

Jeg valgte retroblått til veggene. Hvorfor akkurat retroblått? Vel, jeg falt for den duse, gråaktige blåfargen og faktisk ordet retro. "Det var kult", tenkte jeg, for jeg er jo litt retro. Så valgte jeg en praktisk seng for et lite soverom med mye lagringsplass under, og en god madrass passende for en middelaldrende dame som helt sikkert får ryggproblemer jo eldre jeg blir. Jeg fortjente også en madrass som ikke var av den billigste, fordi jeg alltid, ALLTID har tenkt på prislappen og ikke komfort frem til nå. Jeg fortjener å gå inn i andre del av livet med en god madrass. Søvn er superviktig, har jeg hørt. Jeg klikket inn på Ikea.no og valgte garderobeløsning også, litt fordi det ble reklamert med 20-50 % i påsken. Jeg følge jeg måtte slå til raskt. Så nå gjenstår det bare å finne "den perfekte" stolen jeg kan sitte og lese bøker i når jeg vil trekke meg litt tilbake, en leselampe og et lite avlastningsbord til tekoppen min. Pyntelampen har jeg jo allerede valgt ut. Når jeg summerer opp alt dette så har jeg valgt hele seks ting - og det gjenstår da bilder på veggen, gardinvalg, teppevalg...Det tar aldri slutt. 

Så, konklusjonen i det hele er at vi alle tar tusenvis av valg. Hver eneste dag, nesten hele tiden. Det er moro noen ganger, men noen ganger er det skikkelig vanskelig og man skulle ønske at man kunne hatt en krystallkule og sett fremtiden slik at man så hva slags betydning valgene man tok har. Hadde vi ikke hatt muligheten til å velge ville vi nok vært temmelig misfornøyde med livet. Sier vi til sidemannen "Bestem du", så er det også et valg, og dersom man blir misfornøyd med resultatet av sidemannens valg så er det lettere å unnskylde og si at, "Vel det var jo akkurat det jeg ville ha valgt da, bare så det er sagt", men om man tenker seg om så var det jo ditt valg å la andre velge for deg. Jeg lar av og til guttungens Magic 8-ball komme med svarene, så jeg slipper å velge selv. Vet ikke om det er lurt, men det er moro og litt befriende å slippe og ta alle avgjørelser selv.


Jeg håper guttungen har valgt riktig og at han faktisk også får det han satt opp som førstevalg. For det er jo slik at selv om man velger, så er det ikke sikkert at man får det man velger. Og ja, det ble tysk som sin mor, men det var faktisk han som valgte. Tror jeg...jeg får prøve å innbille meg det i hvert fall. An - auf - hinter - in - neben - über - unter - vor - zwischen. Husker det ennå gitt!